På onsdag dro jeg innom hovedbiblioteket i Oslo, og fant mange gode og inspirerende bøker. Fra onsdag og til idag har jeg lest og notert en del fra disse bøkene (totalt 8 stk). Ønsker å dele en del sitater og notater med dere, som jeg selv har arbeidet med, så denne delen av prosessen faktisk blir dokumentert nøye gjennom min eksamen.
1. Anisdahl, L. F. (2008). Logotype, Bryne Stavanger Offset.
“En enkelt bokstav kan formidle mer enn 1000 ord” (s.83). “Erfaring, oppfinnsomhet, nysgjerrighet, grundighet og innlevelsesevne er blant stikkordene i en kreativ prosess” (s.117). “Selv ser jeg på alle former for design som en prosess hvor ønsker og behov representerer problemet (utfordringene), og hvor kreative og relevante idéer representerer svarene (løsningene)” (s.133).
2. Christensen, M. og Fischer, L. H. (2003). Utvikling av multimedier, TISIP og Gyldendal Norsk Forlag.
Utviklingsmetoden HOME (Holistic, Open Multimedia development mEthod) bigger på to prinsipper: helhetsorientering og åpen. Forstudium; prosjektets mål, kurs og fundament fastlegges, informasjon hentes inn. Analyse; prosjektplan, kunnskap, markedet og målgruppen, konsept. Design; vurdere og revidere planer, informasjons- interaksjons – og presentasjonsdesign, beskriv struktur av innhold, opplevelse for brukeren. Realisering; produksjon av grafikk, lyd, video og tekst, realisere beslutninger.
Forstudium: Spørreskjema – utviklingsprosess, forståelsesprosess, akseptprosess – prosjektbeskrivelse.
Analyse: Teametablering – planlegging – risiko. Prosjektstruktur; mål – stramt eller løst formulert, planer – overordnede eller detaljerte, endringer – tillatte eller forbudte. Erfaringer med teknologi og arbeidsformer; kjennskapen til software (prosess – og produktrettet) – kjennskap til hardware (prosess – og produktrettet) – kjennskapen til arbeidsmetoder (utviklingsmetoder, planlegging osv). Prosjektstørrelse; varighet – lang eller kort, mannskap – mange eller få, økonomi – dyrt eller billig, berørte avdelinger/leverandører – mange eller få. Produktaktiviteter – idéutvikling (tankekart, PO, RAFO, PMI, The Six thinking hats, det kreative rom) – konseptbeskrivelse – research – kommunikasjonsplanlegging – effekt – målgruppe – budskap – medium – kommunikasjonsmiljø.
Design: Prosessaktiviteter – problemanalyse – produktaktiviteter – informasjonsdesign – interaksjonsdesign – presentasjonsdesign (tekst, bilder, animasjoner, video, lyd).
Realisering: Prosessaktiviteter – produksjonsteam – evaluering – overlevering – produktaktiviteter – lyd – video – grafikk – medieelementer – vedlikehold og oppdateringer.
3. Furu, N. (2001). Redigering for web, IJ-forlaget
Redaktør, en som velger ut og tilrettelegger innhold for en bruker. Utvelgelse og tilrettelegging er det redaktøren gjør. Innhold er det redaktøren gjør det med, og brukeren det det gjøres for. “Redigering for web er å skape og vedlikeholde et effektivt og velfungerende nettsted. For å gjøre dette må nettredaktøren stille grunnleggende spørsmål om nettstedets målsetting, operasjonalisering, målgruppe, brukerorientering, posisjonering og evne til å håndtere korreks” (s.30).
“Innhold på web er all informasjon og all funksjonalitet et nettsted gir brukeren” (s.34). Alt brukeren kan gjøre på et nettsted kalles funksjonalitet. “Informasjon er blant annet artikler, informasjonsdatabaser og kartverk, mens funksjonalitet er søkefunksjon, tester, chat og spill” (s.69). Grensesnitt refererer til berøringsflaten mellom innholdet og brukeren, hvordan vi kommuniserer, hvordan brukeren skal benytte nettstedet – meta informasjon. Intuitivitet, hastighet og stabilitet viktig.
4. Furu, N. (2005). Webkommunikasjon, IJ-forlaget
“God webkommunikasjon er webkommunikasjon som oppfyller målsettingen” (s.10). Morville-modellen av Peter Morville. “Beskriver brukerens opplevelse av et nettsted og sier at et godt nettsted er et nettsted som er verdifullt (valuable) for brukeren. -> utgjøres av seks elementer: nettstedet er brukervennlig (usable), nyttig (useful), attraktivt (desirable), tilgjengelig (accessible), troverdig (credible) og mulig å finne frem til og på (findable)” (s.11). Push (bruker) to pull (informasjon) – medium.
“Et webkonsept er rett og slett et begrep som beskriver hva nettstedet skal være” (s.19). Det beskriver også brukerens opplevelse. Innholdet må være nyttig, samt relevant, korrekt, oppdatert og lett tilgjengelig. Tekst utgjør en viktig del av det visuelle helhetsinntrykket, bruk en font tilrettelagt for skjerm -> sans-seriff, f.eks Verdana eller Trebuchet. Hvilke bilder og illustrasjoner man velger, og hvordan man velger å bruke dem, er svært viktig. Dette både for førsteinntrykket og for sidens attraktivitet som helhet.
“Kommunikasjon er en prosess som går ut på å bære et budskap fra avsender til mottager, og det som bærer budskapet, er mediet, i denne sammenheng: en webside” (s.152).
5. Haraldsen, A. (2003). 50 år – og bare begynnelsen, Cappelens forlag As.
Den første datamaskin til kommersiell bruk i det private næringsliv ble bestilt i 1959, og tatt i bruk 7.november 1960 – Freia sjokoladefabrikk. Sam, Norges første generelle datamaskin. Norsk Data produserte i 1972 verdens første minimaskin. Utover 1990-årene tok de amerikanske leverandørene helt over. Forsøk på å skape en norsk pc lyktes ikke. Milleniumsproblemet – redde for ITs fremtid. Angrep av virus kom, samfunnets avhengighet og sårbarhet overfor bruk av datamaskiner har hatt en eksplosiv økning.
WWW utviklet av briten Tim Berners-Lee, utviklet tre viktige elementer -> HTML, HTTP og URL. Fra 1995 og utover – Norge blir et “e-land”; “e-handel” etc.
6. Hoem, J. (2002). Informasjonsdesign for digitale medier, Infodesign.no
Internett og World Wide Web er en fleksibel kommunikasjonskanal. Informasjons-designerens oppgave er å legge forholdene til rette for at et budskap skal nå mottakerne, gjennom et gitt medium, med en ønsket effekt. “Informasjonsdesign kan forstås som å definere mål for en kommunikasjonshandling og tilrettelegge informasjonen i en struktur som tjener målet” (s.6).
En URL består av:
Protokoll :// domenenavn / katalog- og filnavn
http:// www.infodesign.no artikler/informasjonsdesign.html
Krav til kvalitet. Struktur: Logisk organisering av informasjon i en helhetlig struktur, balanse. Navigasjon: Enkel og oversiktlig navigasjon med færrest mulig klikk for å finne ønsket informasjon, Intuitive navigasjonselementer med lik funksjon i alle nettlesere, effektive tilbakemeldingsmuligheter, mulighet til å lage bokmerker. Innhold: Oppdatert og kvalitetssikret, tilrettelagt for skjermpresentasjon, men med god utskriftskvalitet. Design: Identitets- og profilskapende – medietilpasset, helhetlig og funksjonell.
Krav til innhold. Korrekt og troverdig. Funksjonalitet, lett å finne fram i og rask å bruke. “Vi bruker om lag 30% lengre tid på å lese en tekst på skjerm enn på papir” (s.136). “CSS (Cascading Style Sheets), med CSS kan brukere og utviklere definere hvordan HTML – dokumenter skal vises i nettlesere” (s.185). “Flash er et grafikkprogram og et forhold for vektorgrafikk. Flash inneholder programmeringsmuligheter slik at du kan lage interaktive applikasjoner” (s.187). “FTP (File Transfer Protocol). Internettjeneste som via TCP/IP gir tilgang til filer og kataloger på en maskin. Etter at en bruker har logget seg på en FTP – tjener, kan vedkommende liste filer og kataloger, overføre filer i begge retninger osv” (s.187).
“HTML (Hyper text markup language). Navnet på språket som brukes for å lage web dokumenter” (s.187). “HTTP (Hyper text transport protocol). Protokoll som brukes for overføring av www sider. HTTP definerer hvordan meldinger formateres og overføres, og hvordan web – tjenere og lesere skal svare på ulike kommandoer” (s.188). “Java, objekt orientert programmeringssrpåk utviklet av Sun Software, og med stor utbredelse i Internett – miljø” (s.190). “Vevhotell, de fleste norske Internett – tjenestetilbydere vil tilby vevhotell (webhotell) som et produkt til markedet. Gjennom et vevhotell kan en virksomhet etablere en nettjeneste utenfor sin egen infrastruktur, men med den fleksibilitet som leveres for å kunne oppdatere vevtjenestens innhold” (s.200).
“WWW (world wide web). Informasjons-søkesystem utviklet av CERN i Sveits. WWW er et nett av vevtjenere, som sammen danner en tjeneste som gjør at man kan lese vevsider, og få tilgang på filer på en hvilken som helst vevtjener tilknyttet Internett” (s.202).
7. Morrison, M. (2002). Kom igang med HTML og Xml, Gyldendal Norsk forlag.
Html-brukes til å beskrive hvordan informasjon skal presenteres på en nettside, bruk av spesielle ord og symboler for å lage effekter. Hyperkobling, koble sammen sider, brukes i navigasjonslinjer på nettsteder. For å se HTML-koder for nettsider -> Vis -> Kilde. HTML er ikke det eneste språket som brukes på internett, XHTML. HTML – fullstendig kontroll, stor verdi å kunne. Innhold – tekst og bilde som vises på en nettside. <head> Dokumenthode, <body> Dokumentkropp (innhold).
Et attributt er et valg som kan tilpasses for en tagg, beskriver egenskapene til en tagg. Attributter blir alltid spesifisert som en del av en starttagg, og etterfulgt av et likhetstegn =, deretter attributtens verdi i anførselstegn “…”
8. Nielsen, J. (2002). Funksjonell webdesign, Vett & Viten AS.
To grunnleggende fremgangsmåter for design; det kunstneriske idealet, der du uttrykker deg selv og det systematiske idealet, der du løser et problem for kunden. “Nettstedets design betyr mye for brukerfunksjonaliteten” (s.18) Luftige flater kan hjelpe brukerne til å forstå hvordan informasjonen er inndelt, og det er enda bedre om det er en del av innholdsdesignet og navigeringen. “Enkelhet er alltid en fordel fremfor kompleksitet. For hver fem bytes du sparer, sparer du et millisekund i nedlastningstid” (s.22). Lenker forbinder sidene og tar brukerne til nye steder på nettet. “En av de viktigste fordelene med stilark er å sikre visuell kontinuitet når brukeren navigerer rundt på et nettsted” (.s.81). Det visuelle inntrykket er det første brukeren ser, og en viktig mulighet til å skape troverdighet. “Målet for sidedesign bør være enkelhet og klarhet” (s.97). Brukeren er først og fremst interessert i innholdet, deretter kommer designet.
“De tre viktigste retningslinjene for webpublisering er: Vær kortfattet, skriv slik at det er raskt å se gjennom teksten, bruk hypertekst for å fordele mye informasjon over flere sider” (s.101). Bruk hovedoverskrift, og underoverskrift. Brukerne skumleser alt innhold. Overskrifter på nettet; bruk et klart og lettfattelig språk, forklar tydelig hva siden handler om, bruk et informasjonsbærende ord som det første. Leselighet; bruk farger som gir stor kontrast mellom forgrunn (svart) og bakgrunn (hvit), bruk rene fargebakgrunner, bruk stor skrifttype. Webbrukere er målrettet og utålmodige, derfor må innholdet på en nettside være nyttig og gi svar på deres spørsmål. “Kvalitetsinnhold er den ene av de to viktigste faktorene for å måle hvor brukbart et nettsted er. Den andre faktoren er hvor lett det er for brukerne å finne siden de søker” (s.160).
“Hjemmesiden er flaggskipet til et nettsted” (s.166). Hjemmesiden bør ha samme stil som de andre sidene, men skille seg ut ved god bruk av navn og logo, søkemulighet, oversikt, nyheter. “Første navigasjonsregel er derfor at du har med logoen din på hver eneste side. Logoen bør alltid være plassert på samme sted” (s.189). Tre typer hypertekstkoblinger; innebygde lenker (understrekede tekst), strukturelle lenker (viser til andre nivåer; nettstruktur hierarkiet), assosiative lenker (“se også” tips). Lenkeorienterte eller søkeorienterte brukere, samt brukere med blandet atferd. Tilbakemelding og kommentarer fra brukerne, toveis kommunikasjon.
Intranettbrukere er dine egne ansatte, internettbrukere er dine kunder. Gjøre webdesign tilgjengelig for brukere med funksjonshemminger. “Så lenge en side er laget med tanke på innhold, vil det være mulig for alternative nettlesere å vise innholdet på en måte som er tilpasset handikappene til de enkelte brukerne, og på den måten gjøre det enklere for dem å bruke weben” (s.298). “Internasjonalisering vil si å ha design som kan brukes over hele verden, og lokalisering vil si å lage en tilpasset utgave av en design for et bestemt sted” (s.315). Legg vekt på internasjonal funksjonalitet, og brukere fra flere land.
HOME RUN =
H (høy kvalitet på innholdet) O (ofte oppdatert) M (minimal nedlastningstid) E (enkel bruk).
R (relevant for brukerens behov) U (unikt for onlinemediet) N (nettsentrert bedriftskultur).
På fredag gikk jeg en pakke i posten, hvor jeg hadde bestilt 4 bøker til egen bruk. Dette var: 1. Arden, P. (2006). Whatever you think, think the opposite, Penguin Books.
2. Egeland, R. T. (2010). Mindfulness i hverdagen – å leve livet nå, Pantagruel Forlag.
3. Michalko, M. (2006). Thinkertoys, Ten Speed Press.
4. Gordon, B. og Gordon, M. (2005). The complete guide to Digital Graphic Design, Thames & Hudson.
Jeg håper å finne tid til å gå gjennom disse bøkene, og at jeg får bruk for dem til eksamen. Jeg ønsker å finne motivasjon og glede til å gjennomføre dette, samt inspirasjon og nye måter å tenke på for idéutvikling og videre i prosessen.
Så langt har jeg lært og notert veldig mye nyttig fra de 8 bøkene jeg har skrevet om i dette innlegget. Nå skjønner jeg enda bedre hvorfor jeg foretrekker å lære av bøker fremfor på internett: vi bruker tross alt nesten 30% lengre tid på å lese en tekst på skjerm enn i en bok. Jeg har itillegg skrevet ned en del notater til hva jeg skal legge ekstra vekt på, og noen punkter som er viktig å tenke over i utviklingen av en webside. Dette og mer kommer i senere blogg-innlegg.
- Annette B. D.
