Oblig.04 – Book Design

Design book cover, title page, table of contents and sample pages of the book «Typography from the East». Text, photos and illustrations are given from the writer, so you should concentrate on layout, typography and color. This book contains examples of Asian, Arabic or Indian Typography – you can choose which area you want to focus on. The book is meant for designers in the West who want insight into the expression and design of Eastern typography.

You should only work with typography, colors, and grid, as ways to express your theme. Download files from Noroff.

 

I denne oppgaven skal jeg designe et bokomslag, tittelside, kolofon side,  innholdsfortegnelse, forord og vise eksempler på sider hvor tekst og bilder skal fungere sammen. Jeg må vite om typografiske design prinsipper og metoder, få et innsyn i hvordan det er å jobbe med bok design og utforske typografi, layout og grid.

Jeg har valgt å fokusere på India, og Indisk typografi. Jeg ønsker å lære mer om deres typografi, kultur og historie, og synes det er et veldig spennende og interessant land. Jeg startet med å se gjennom filene som jeg har fått lastet ned fra Noroff. Deretter har jeg sett på bilder fra og om India i Google, og brukt diverse søkeord for å finne inspirasjon til design og layout. Videre har jeg lånt bøker fra mitt lokale bibliotek.

Fakta om India:
Språk: 18 offisielle språk, de største er hindu, urdu, engelsk, punjabi, tamil
Hovedstad: New Delhi
Innbyggere: 1,2 milliarder
Areal: (km2) 3,2 mill
Myntenhet: Rupi
Religion: Hinduisme 82%, islam 12%, buddhisme, 2% sikhisme, jainisme, kristendom 2,3%
Nasjonaldag: 26.januar
– Dyrelivet er mangeartet og rikt.
– India er blant verdens største økonomiske makter, samtidig som landet også er blant verdens fattigste.
– Indisk kultur har blitt eksponert over hele verden, for eksempel gjennom religion, yoga og mat.
– India har det høyeste antall spillefilmer per år, og det produseres om lag 1000 filmer årlig.

Videre har jeg jobbet med å lage moodboards, så langt har jeg laget fire forskjellige. Med fokus på elementer fra alfabetet og skriften, religion og historie, kultur og farger, samt med inspirasjon fra tre bøker som er lånt fra bibliotek.

moodboard_01moodboard_02


moodboard_04

 

moodboard_03

Videre i prosessen har jeg jobbet med idéutviklingsmetoder, slik som tankekart og ABC-metoden. Her har jeg samlet ord om India og typografi, samt annet.

img050img051

 

«Avstand er nøkkelen til god typografi» Eric Gill

Kilder

Rannem, Ø. (2005). Typografi og skrift, Abstrakt forlag.

http://snl.no/hindi

http://snl.no/urdu

http://snl.no/Alfabet_i_India

http://snl.no/India

http://www.kulturstudier.no/fakta-om-india

Learning activity week 3 – Question 2

Look at the history timeline at the beginning of this lesson. Gather information from 1900-2000, and design your own timeline for the Swiss Design Style. Each movement should be described in a creative way.

Denne læringsaktiviteten har tatt mye mer tid enn planlagt, både fordi jeg ikke helt har forstått oppgaven og fordi det rett og slett har vært svært utfordrende å gjennomføre den.

Først gikk jeg tilbake til linken jeg ble anbefalt å bruke fra pensum, hvor det var en tidslinje over grafisk designs historie, du kan finne den her. Fra forsiden kan du klikke deg videre til selve tidslinjen, og deretter utforske de ulike bevegelsene/stilene og videre fordype deg. Utifra dette tolket jeg først oppgaven som at jeg skulle designe en tidslinje over grafisk designs historie. Dette gjorde jeg slikt:


Etter dette leste jeg oppgaven flere ganger, på nytt, itillegg til å se på andre studenters arbeider fra Noroff. Jeg hadde tydeligvis misforstått. Oppgaven gikk ut på å designe en tidslinje over Swiss stilen, og lage dette kreativt og oversiktlig. Med noe av det samme designet, laget jeg en oversikt som så slik ut:


Selv nå følte jeg at tidslinjen manglet tekst, bilder og illustrasjoner, og ikke virket særlig kreativ, tross mye tid som er brukt til planlegging og research. Videre bestemte jeg meg for å lage en oversikt over hva jeg kunne plassere over, og prøve å få en bedre helhet, samt flyt i designet. Jeg benyttet meg flittig av grid system og linjaler i Illustrator, og internett til å samle inn relevante bilder og illustrasjoner. Etter mye arbeid, ble resultatet slik:


Denne tidslinjen er kanskje ikke så oversiktlig, og bruker ikke farger for å illustrere år, slik som tidslinjene over. Den denne har mer tekst, altså mer informasjon, samt bilder og illustrasjoner som viser arbeider som er utført, fonter som er utviklet, bøker som er utgitt m.m.

Jeg har lært veldig mye om både grafisk designs historie og Swiss stil bevegelsens historie og kjennetegn. Denne tidslinjen håper jeg å bruke i fremtidige oppgaver, eller at andre finner inspirasjon eller informasjon de kan bruke til sine oppgaver.

– Annette B. D.

Oblig.01 – Journey of a centimeter

In this assignment you are going to produce a product with the theme «Journey of a centimeter».
– It may be an illustration, an information brochure, a webpage, postcard, etc. No limits.
– The «Journey of a centimeter» must contain an element of Art History. You choose what and what epoch, and how to include this.

A journey can be everything. From eye movement to snail on the ground, it’s slow movement. What would your interpretation of «the Journey of a centimeter» be?

Evaluation: Idea, message and objectives (goal) 30%
Form language 20%
Working process 20%
Report and WordPress blog 30%

Jeg begynte denne oppgaven med å gjøre litt research rundt journey, centimeter, reise, transport, målenhet osv. Deretter lagde jeg meg et tankekart for å få ned alle idéene mine. Videre valgte jeg ABC-metoden, hvor jeg prøvde å finne på nye ord – for hver bokstav. Noen av ordene ble det samme som fra tankekartet, men denne øvelsen fikk meg til å virkelig tenke på hver bokstav nøye – noe jeg ikke ville gjort med et tankekart.

I denne oppgaven er det svært viktig å velge og fordype seg i en kunsthistorisk epoke, siden dette igjen skal brukes i designet – hvor et element fra denne perioden er med. Med dette i tankene valgte jeg å lage et tankekart om kunsthistoriske epoker og grafisk designs historie. Det sist nevnte er noe som er i fokus denne uken, og på mandag ble jeg tildelt et pensum på 60 sider, så først måtte jeg lese gjennom dette før noe videre arbeid. Til de kunsthistoriske periodene brukte jeg Google der jeg sto fast, jeg ønsket ikke å ta med stikkord til hver epoke, siden jeg følte det ikke var nødvendig eller relevant. Når det kom til grafisk design sin historie har jeg lært veldig mye nytt denne uken. Etter å ha lest ferdig pensum, benyttet jeg videre internett for å lese mer om hver bevegelse, og etter dette kom jeg frem til at jeg ønsket å benyttet De Stijl eller Swiss Style.

Med grundig fordypning både i begrepet «Journey of a centimeter» og kunst/grafisk design historie, startet jeg arbeid med moodboards. Det første moodboardet er en blanding av idéne mine fra tankekartet; reise, trening, gå-tur, billett, vann, skilt etc. Det andre moodboardet har mer fokus på billetter, symboler og design, samt farger. Det tredje moodboardet viser inspirasjon fra De Stijl bevegelsen, som jeg aller helst ønsket å jobbe med. Et fjerde moodboard viser ulike symboler for transport midler, som jeg etterhvert fikk en idé på å bruke.

Etter en omfattende innsamling av bilder til moodboards, kom arbeidet med skisser. Her følte jeg at jeg hadde mange gode idéer jobbe videre med, som bla. skilt/veivisning med symboler, billett, vektreduksjon, fare på veien etc. Dette er utført på tegnepapir, med blyanter og viskelær.

Jeg ønsket å jobbe videre med billett idéen, fordi en billett er et svært viktig element på en reise, og noen en ikke kommer foruten. Min tolkning av «Journey of a centimeter» er derfor – med en billett kan du reise; hvor du vil, når du vil, en centimeter eller lengre. Med en billett er du alltid trygg og kan slappe av og nyte reisen på sitt fulleste, ingen grunn til bekymring – alt er betalt! Dessuten er mitt endelige budskap – reise med Stijl, loddrett og vannrett, samt en oppfordring for folk til å bruke kollektivt.

Fra min idéutvikling ønsket jeg å jobbe med symboler, og i billettens sammenheng, symboler fra transportmiddel. Både transport i vann, på land, i lufta og på skinner. Hvordan blir tekst brukt iforhold til stilen?
I forhold til typografi har jeg tatt hensyn til hvor mye plass jeg har å benytte til tekst i billetten, leseravstand, bakgrunn, skriftens form, hvem som skal motta billetten og at tekst står til budskapet (at det korresponderer til innholdet). Videre i prosessen har det blit utviklet et moodboard med typografi fra De Stijl perioden, og med inspirasjon fra dette. Deretter har jeg vurdert ulike fonter fra programmer jeg har tilgjengelig, og satt opp de jeg ønsket å jobbe videre med i en liste. Fontene jeg har valgt er sans-serif og heter Menlo og Silom, disse passet godt samme og til stilen som var ønskelig.

Jeg har jobbet med layout og displayskisser, hvor jeg har prøvd ut plassering av de nødvendige elementene og farger. Denne har vært en svært viktig prosess for å vurdere hva jeg synes passer best til stilen, hvordan billetten skal se ut og hvordan elementene skal puste og samtidig danne en helhet.

Utifra bevegelsen De Stijl har jeg lært at det handler om å redusere elementer ned til kun det mest nødvendigste, bruk av rene former, horisonatale og vertikale elementer. Utifra fargene som er benyttet i designet var det ønskelig at det skulle representere en lys start (gul), noe kraftfullt og energisk (rødt) og noe trygt og sikkert (blå) – alt dette er noe som beskriver en billett.

Det substraktive fargesystemet har blitt benyttet, siden det var ønskelig med farger for trykkbasert design – CMYK. For å skape fargen blå må fargene Cyan og Magenta blandes, og for å skape fargen rød må fargene Magenta og Yellow blandes, slik har jeg benyttet meg av fargene, for å få det slik jeg ønsket.
Gul: Cyan 0% Magenta 0% Yellow 100% Black 0%
Rød: Cyan 0% Magenta 100% Yellow 100% Black 0%
Blå: Cyan 100% Magenta 100% Yellow 0% Black 0%

Litt mer research rundt billett:
Former er billetter – Billett for teater, kino, konsert, museum, fornøyelsespark, dyrepark, fotballkamper, håndballkamp, svømmestevne, turneringer, foredrag, zoo, stadium, event, attraksjon, tivoli, båt, cruise, fly, buss, t-bane, tog, trikk…
Viktige elementer på en billett: Navn/tittel, Sted/adresse, inngang, rad, plass, strekkode, pris, dato, barn/voksen/student. Fungerer som en kvittering. Betalt billett gir tilgang til noe.

Etter mye analogt arbeid, startet jeg å jobbe med format og layout digitalt. Videre kom arbeidet med å lage og utforme ulike symboler for transportmidler. Jeg bestemte meg for at formatet skulle være liggende rektangulært, og ha målene 12cm (bredde) og 6cm (høyde). Nedenfor har jeg samlet noen ulike design, og layout jeg jobbet med, og som viser litt av min digitale prosess.

Til arbeidet med de forskjellige symbolene har grid blitt benyttet, samt til arbeidet med utforming av billetten. Dette har vært til hjelp for å jobbe nøyaktig, oppnå flyt i layouten og luft rundt elementene, samt for å lede øyet til forskjellige elementer. Selv føler jeg designet er svært inspirert av bevegelsen De Stijl, hvor jeg har fokusert på primærfarger, få elementer, samt horisontale og vertikale linjer/former. Her er mitt endelige design og min tolkning av Journey of a centimeter:

Hva synes dere? Er dette en billett dere gjerne ville brukt?

– Annette B. D.

Learning activity week 3 – Question 1

1. Define, in your own words, the Bauhaus, De Stijl and Swiss Movements.

2. For each of these movements: find examples from their eras, as well as current designs that are influenced by these styles. Explain in your own words how these designs were inspired by the movements.

Bauhaus var en kunstskole, som ble grunnlagt av Walter Gropius i 1919, i Tyskland. Skolen holdt åpent i 14 år, og i løpet av disse årene byttet skolen lokale tre ganger. På grunn av dette ble noen kurs tatt vekk, mens nye ble lagt til. Studentene måtte gjennom en teoretisk og en praktisk del, for deretter å spesialisere seg. Denne stilen fokuserer på enkle former, rasjonalitet, funksjonalitet, og utvikling av sans-serif typografi. Designere fra denne stilen er Herbert Bayer, Walter Gropius, Laszlo Moholy-Nagy, Mies van der Rohe, Adolphe Mouron Cassandre, Jan Tschichold, William Addison Dwiggings, Piet Zwart, Josef Albers, György Kepes.

Nåtid: Studenter, artister, designere, lærere m.m. søker stadig etter inspirasjon i sitt arbeid, og innflytelse og påvirkning fra tidligere epoker og tidligere designere og mestere. Bauhaus-bevegelsen har en egen stil, og dette er noe som mange andre designere har brukt og blitt påvirket av i sitt arbeid. Eksemplene under viser at former, farger og plassering viser inspirasjon fra Bauhaus, samtidig som typografi er svært viktig.

 

De Stijl er tysk for «stilen», og ble grunnlagt i 1917. Denne stilen kjennetegner enkelhet, abstraksjon, reduksjon av elementer og bruk av de mest grunnleggende farger- slik som rød, blå og gul, samt hvit og svart. Måøet var å uttrykke et nytt utopisk ideal av spirituell harmoni og orden. Denne bevegelsen var et samle prosjekt, og handlet ikke om politikk eller noe sosialt. Designere fra denne stilen er Theo Van Doesburg, Piet Mondrian, Gerrit Rietveld.

Nåtid: Denne bevegelsen har inspirert og hatt innflytelse på mange kunstnere og designere. Mest av alt har deres enkelhet og bruk av de tre grunnleggende fargene blitt mye brukt, samt redusering av elementer til kun det mest nødvendige. Under har jeg noen eksempler som viser dette.

 

International style/Swiss style ble til i Nederland på 1940-1950 tallet, og spredte seg raskt til Russland og Tyskland. Denne stilen handler om enkelhet, leselighet, objektivitet, bruk av sans-serif typografi, fotografi, grid og asymmetri. Her er det også viktig å kombinere typografi og fotografi som en løsning på visuell kommunikasjon. Plakater fra denne stilen er særlig innflytelsesrike og populære. Designere fra denne stilen er Max Bill, Armin Hofmann, Richard Paul Lohse, Josef Müller-Brockmann, Emil Ruder, Walter Herdeg, Alvin Lustig, Erik Nitsche.

 

Nåtid: Dette er absolutt den mest populære og brukte bevegelsen av de tre jeg har presentert i dette innlegget. Her spiller tekst og fotografi stor rolle, og bruk av asymmetrisk layout og grid, samt vekt på leselighet og forståelse hos publikum. Under er noen mer moderne eksempler.

Kilder:
http://www.smashingmagazine.com/2009/08/02/bauhaus-ninety-years-of-inspiration/

http://www.smashingmagazine.com/2009/07/17/lessons-from-swiss-style-graphic-design/

http://gdh.2rsolutions.cz/#

– Annette B. D.

9.1 Layoutstiler – CURB – Skisser

Dette semesteret skal du utarbeide layout for CURB magasinet sin hovedside på nettet. Dere skal bruke de samme elementene som ble brukt til det trykte magasinet, se her. Følgende krav er satt til aktiviteten:
– Minimum 6 analoge eller digitale skisser. Test ut layoutstilene; symmetrisk, asymmetrisk og kombinasjon.
Velg en av skissene.
– Lage en wireframe av denne skissen, hvor en grid skal brukes som hjelpemiddel.
– Utarbeid det ferdige designet i Photoshop eller InDesign.
– Produser dette som en HTML fil, bruk CSS til layout.
– Legg opp nettsiden i en egen mappe med navn: aktiviteter, på deres ftp server og begrunn valg av layout og design på din reflekterte dagbok.

CURB magasinet er et fiktivt magasin som blir brukt i øvelser til utarbeidelse av layout. Se mitt ferdige eksempel til det trykte magasinet, her. Dette ble utført forrige semester, og dette semesteret skal jeg jobbe videre med CURB-magasinet, samt elementene jeg har valgt. Dette virker som en ganske krevende oppgave, spesielt tids – og design messig. Grid er et svært viktig hjelpemiddel i layout, både for trykk og web. Gjennom denne aktiviteten skal jeg erfare hvordan grid blir brukt i arbeid for web.

Hittil har jeg lest alle HTML-leksjoner om grid, og brukt gode, relevante linker for grid for videre lesing. Jeg har brukt tid på å gå gjennom HTML og CSS, ved å se tilbake på tidligere oppgaver og leksjoner. Nå er første punkt i oppgavens krav utført; skisser. Jeg valgte å starte med analoge skisser, og det ble totalt 12 stk. Det fungerer bedre for meg å ha mange forslag, for deretter å oppnå et bedre resultat. Her er skissene som er utarbeidet til denne oppgaven, hvor plassering og form har blitt vektlagt:

Videre kommer jeg til å lage noen digitale skisser, og se hvordan de ulike forslagene fra de analoge skissene fungerer. Det forslaget jeg synes fungerer best, er det jeg kommer til å jobbe videre med. Først må jeg lage en wireframe, og deretter begynne arbeidet med layout (og grid som hjelpemiddel) i Photoshop eller InDesign.

– Annette B. D.