Learning activity – Typography

1. Define the term «typography» in your own words.
2. Write a few sentences explaining what typography is not
3. Find a case study on typeface development on the internet. Explain which medium the font developed is best suited for and why. Keep legibility, size and style in mind.

1. Typografi vil si læren om bokstaver og grafiske elementer, og hvordan bruke disse. Typografi lar deg gjenskape bokstaver for å kombinere dem, og for å lage forskjellige ord. På denne måten får man uttrykke et budskap eller et visuelt utrykk. Typografi er en grafisk utforming med et definert typesnitt.

Typografi kan deles inn i to deler:
Den ene delen handler om konsept, idé, utforming, format, typesnitt, farger, papir og komposisjon. Den andre delen handler om utspillet mellom bokstaver, ord, rader; altså detaljene i selve setningen.

De fleste skrifttypene er bygd opp av en grunnstrek og en hårstrek. Skriftsystemet består av bokstaver, tall og tegn, som tilsammen utgjør ca. 120 symboler. Det finnes to typer bokstaver:
VERSALER = store bokstaver
minuskler = små bokstaver

Typografi oppstod først som et håndverk i boktrykkerkunsten på 1500-tallet, og faget omfatter at man har kunnskap om leselighet, form og innhold, skrifttyper og -størrelser, linjelengde og -avstand, papir, formgivning, farge og ulike trykkteknikker. Idag utføres det meste av typografi ved hjelp av digitale tekstbehandlingsprogrammer.

2. Typografi involverer ikke å lage bokstaver hver for seg for hånd eller med et verktøy. Typografi er ikke et kunstverk, typografi er ikke håndskrift, typografi er ikke graffiti, typografi er ikke skift, typografi er ikke tegnskrift, typografi er ikke å skjære ut bokstaver i stein eller tre for hånd, typografi er ikke å lage bokstaver ut av fyrstikker.

Det som er nevnt over kan fungere som inspirasjon, og kan lede til typografi, men er IKKE typografi. I typografi er det svært viktig å forstå grunn prinsippene, og fokusere på dette. Deretter eksperimentere med ulike teknikker og metoder.

3. Til denne oppgaven har jeg valgt fonten Verdana. Dette er en humanist sans-serif som ble designet av Matthew Carter i 1996. Denne fonten passer svært godt til brødtekst i skjermbruk, siden det ifølge undersøkelser er mer lettleselig med en font som har større bokstav og -ordmellomrom, slik som Verdana. Den brede skiften gjør det lettere å lese, og fungerer mye bedre til skjerm enn på papir. Her er en kilde hvor det står litt om fonten, her.

Jeg fant ikke noen egen case study om Verdana, og føler meg ikke istand til å utføre dette selv. Dermed ble kanskje ikke oppgaven 100% riktig besvart, men jeg har lest pensum og gjort min research.

Kilder

http://www.typografi.org/dokum/doku.html

http://www.typografi.org/index.html

http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2317/1/Hva-er-typografi/Hva-er-typografi.html

http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2316/1/Typografiens-funksjon/Typografiens-funksjon.html

http://snl.no/typografi

http://designm.ag/inspiration/inspirational-typography/

http://petterandresen.no/typografi/11.html#K

http://inspiredology.com/what-typography-is-not/

http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Utdanningsakademiet/Bedre%20Skole/Nr%204-06/Asplund_Om_typografi.pdf

http://www.microsoft.com/typography/fonts/family.aspx?FID=1

http://www.myfonts.com/person/Matthew_Carter/

– Annette B. D.

Learning activity week 3 – Question 1

1. Define, in your own words, the Bauhaus, De Stijl and Swiss Movements.

2. For each of these movements: find examples from their eras, as well as current designs that are influenced by these styles. Explain in your own words how these designs were inspired by the movements.

Bauhaus var en kunstskole, som ble grunnlagt av Walter Gropius i 1919, i Tyskland. Skolen holdt åpent i 14 år, og i løpet av disse årene byttet skolen lokale tre ganger. På grunn av dette ble noen kurs tatt vekk, mens nye ble lagt til. Studentene måtte gjennom en teoretisk og en praktisk del, for deretter å spesialisere seg. Denne stilen fokuserer på enkle former, rasjonalitet, funksjonalitet, og utvikling av sans-serif typografi. Designere fra denne stilen er Herbert Bayer, Walter Gropius, Laszlo Moholy-Nagy, Mies van der Rohe, Adolphe Mouron Cassandre, Jan Tschichold, William Addison Dwiggings, Piet Zwart, Josef Albers, György Kepes.

Nåtid: Studenter, artister, designere, lærere m.m. søker stadig etter inspirasjon i sitt arbeid, og innflytelse og påvirkning fra tidligere epoker og tidligere designere og mestere. Bauhaus-bevegelsen har en egen stil, og dette er noe som mange andre designere har brukt og blitt påvirket av i sitt arbeid. Eksemplene under viser at former, farger og plassering viser inspirasjon fra Bauhaus, samtidig som typografi er svært viktig.

 

De Stijl er tysk for «stilen», og ble grunnlagt i 1917. Denne stilen kjennetegner enkelhet, abstraksjon, reduksjon av elementer og bruk av de mest grunnleggende farger- slik som rød, blå og gul, samt hvit og svart. Måøet var å uttrykke et nytt utopisk ideal av spirituell harmoni og orden. Denne bevegelsen var et samle prosjekt, og handlet ikke om politikk eller noe sosialt. Designere fra denne stilen er Theo Van Doesburg, Piet Mondrian, Gerrit Rietveld.

Nåtid: Denne bevegelsen har inspirert og hatt innflytelse på mange kunstnere og designere. Mest av alt har deres enkelhet og bruk av de tre grunnleggende fargene blitt mye brukt, samt redusering av elementer til kun det mest nødvendige. Under har jeg noen eksempler som viser dette.

 

International style/Swiss style ble til i Nederland på 1940-1950 tallet, og spredte seg raskt til Russland og Tyskland. Denne stilen handler om enkelhet, leselighet, objektivitet, bruk av sans-serif typografi, fotografi, grid og asymmetri. Her er det også viktig å kombinere typografi og fotografi som en løsning på visuell kommunikasjon. Plakater fra denne stilen er særlig innflytelsesrike og populære. Designere fra denne stilen er Max Bill, Armin Hofmann, Richard Paul Lohse, Josef Müller-Brockmann, Emil Ruder, Walter Herdeg, Alvin Lustig, Erik Nitsche.

 

Nåtid: Dette er absolutt den mest populære og brukte bevegelsen av de tre jeg har presentert i dette innlegget. Her spiller tekst og fotografi stor rolle, og bruk av asymmetrisk layout og grid, samt vekt på leselighet og forståelse hos publikum. Under er noen mer moderne eksempler.

Kilder:
http://www.smashingmagazine.com/2009/08/02/bauhaus-ninety-years-of-inspiration/

http://www.smashingmagazine.com/2009/07/17/lessons-from-swiss-style-graphic-design/

http://gdh.2rsolutions.cz/#

– Annette B. D.