Oblig.02 – Research og idéutvikling

I dette innlegget ønsker jeg å gå dypere inn på mine 4 valgte kunstretninger/bevegelser fra ulike tiår, samt vise prosessen for idéutvikling.

Først ønsker jeg å presentere de valgte kunstbevegelsene; 2 eldre og 2 nyere epoker:

Art Nouveau (Jugendstil) – stilbevegelse som startet i 1890-årene og varte til 1905. Etter denne perioden ble stilen utvannet og av dårligere kvalitet. Navnet kommer etter en butikk for dekorativ kunst, som kunstforhandler S. Bing åpnet i Paris i 1895, og som senere også ble brukt for utstillinger. Stilens kjennetegn er elegante buer, lange og slanke linjer, en enkel og rasjonell uttrykksform, dekorative arbeider, samt at det var en reaksjon mot stilkopiering. Bok og plakatkunst fra denne perioden, har hatt stor betydning.

Verden: Colonna, de Feure, Caillard, Darras, Guimard, A. Beardsley, W. Crane, H. Summer, M. Klinger, E. Grasset

Norge: Edvard Munch (Skrik, Madonna), Jens Thiis, Henrik Bull, E.O. Schous

Kubisme – stilbevegelse som startet i 1907 i Paris. «Alle former i naturen kan føres tilbake til kulen, kjeglen og sylinderen» – Paul Cézanne. Stilens kjennetegn er antinaturalistisk og antiillusjonistisk, geometrisering av former, organisert billedflate, sterke/livlige farger, dybdefølelse, samt at det var en reaksjon mot impresjonismens formoppløsning og tilfeldig motivavskjæring. Fire forskjellige perioder: før-kubisme, fasettkubisme, analytisk kubisme, syntetisk kubisme. Collage teknikk tatt opp på denne tiden. Etter krigen ble stilen mer abstrakt, og kubismen har hatt stor påvirkning på mange senere stilbevegelser.

Verden: Paul Cézanne, Picasso, Georges Braque, Albert Gleizes, Fernand Léger, Juan Gris, Jules Élie Delaunay, Jacques Villon, Meltzinger,

Norge: Per Krogh, Axel Revold, Aage Storstein

Pop Art (Pop kunst) – stilbevegelse som startet i 1950-årene. Bevegelsen oppsto etter oppfordringer fra komponisten John Cage om at kunstnere måtte rive ned grensene mellom kunsten og livet. Stilens kjennetegn er at kunstnere baserte sitt arbeid på anonyme, mekaniserte, masseproduserte bildet fra reklame, tegneserier og TV, samt bruk av sterke/ lyse farger, konturer og former. Objekter har blitt tatt ut av sitt miljø, gjengitt, samt at utradisjonelle materialer og formater er brukt. Stilen har hatt stor betydning for senere kunstretninger.

Verden: Andy Warhol, James Rosenquist, Roy Lichtenstein, Peter Blake, Jasper Johns, David Hockney, Peter Phillips

Norge: Hariton Pushwagner

Minimalisme – stilbevegelse som oppsto i 1960-årene i USA. «The more stuff in it, the busier the work of art, the worse it is. More is less. Less is more» – Ad Reinhardt.  Stilens kjennetegn er enkelhet i form, gjentakelse av samme form, reduksjon av form, ryddig, rolige/lyse farger, nytekning, samt at det var en reaksjon mot det subjektive og romantiske i den abstrakte ekspresjonisme. Stilen har hatt stor innflytelse på musikk, dans og arkitektur.

Verden: Carl Andre, Dan Flavin, Donald Judd, Robert Smithson, Anne Truitt, Ad Reinhardt, Martin Puryear.

Videre ønsker jeg å presentere noen idéutviklingsmetoder i form av tankekart og ABC-metode, samt en avslutning. Først legger jeg ved 2 tankekart, et av VIN og et av TE som tema. Deretter to utførte ABC-metoder om samme tema.

Som en avslutning av temaet VIN har jeg valgt ut noen stikkord fra de to utførte metodene over som jeg føler passer best å bruke til videre produksjon av oppgaven: drue, lys/mørk, feire, etikett, blomst, balanse, kos, luksus, moderne.

Videre har jeg valgt 1-2 elementer til hvert land som produserer vin: Okse – tyrefekting & paella – kokt ris med safran og sjømat (Spania), Kenguru – pungdyr (Australia), Pasta – deig av hvete, vann og salt (Italia), Lama – pukkelløs kameldyr (Chile), Fisk & fotball (Portugal), Løve & Elefant (Sør-Afrika), Eiffeltårnet & crossaint (Frankrike) Bil & pølse (Tyskland). Dette er elementer som kan brukes i videre design, og som er funnet gjennom research.

Hvis jeg velger vin som et produkt og deretter en kunde ønsker jeg å dele opp dette i fire kategorier: rødvin, hvitvin, rosévin og musserende vin. Dette på grunn av at oppgaven vil ta for seg fire overflater, og derfor ønsker jeg at hver overflate skal ha et tema/kategori.

Som en avslutning av temaet TE har jeg valgt ut noen stikkord fra de to utførte metodene presentert tidligere, som jeg føler passer best å bruke til videre produksjon av oppgaven: kopp, sunt, organisk, dekorativ, livlig, plante, varme.

Videre har jeg valgt 2 elementer til hvert land som produserer te: Bollywood & krydder (India), Kalligrafi & teknologi (Kina), Ris & elefant (Sri Lanka), Natur & skjold (Kenya). Dette er elementer som kan brukes i videre design, og som er funnet gjennom research.

Hvis jeg velger te som et produkt og Pukka som kunde ønsker jeg å dele opp dette i fire kategorier: grønn-te, hvit-te, sort-te og oolong. Dette på grunn av at oppgaven vil ta for seg fire overflater, og derfor ønsker jeg at hver overflate skal ha et tema/kategori.

Jeg har vært i kontakt – på mail, med de som selger og jobber med Pukka i Norge. Etter å ha introdusert meg selv, oppgaven og hva jeg ønsket fra dem, fikk jeg dette svaret:

 

Etter en del mail fra og tilbake fant jeg ut at de i Norge ikke har tilgang på designmanual, god oppløsning av logo, fonter, fargekode etc. Dermed hadde dette tatt for lang tid, og jeg ønsket ikke lengre å jobbe med dem.

Tilslutt ønsker jeg å si at jeg med dette har valgt å bruke vin som et produkt for denne oppgaven, mer om kunde kommer i neste innlegg.

Kilder

Stephan Tschudi Madsen, Art Nouveau, http://snl.no/art_nouveau

Stephan Tschudi Madsen, Kubisme, http://snl.no/kubisme

Store norske leksikon (2005-2007), Popkunst, http://snl.no/popkunst

Store norske leksikon(2005-2007), Minimalisme, http://snl.no/minimalisme/kunst

http://www.vinmonopolet.no/artikkel/mat-og-drikke/lær-om-smak/trinn-for-trinn/smaking-trinn-for-trinn

http://www.vinmonopolet.no/artikkel/mat-og-drikke/vinbegreper

http://www.vinmonopolet.no/artikkel/mat-og-drikke/vinområder

http://www.vinmonopolet.no/artikkel/om-vinmonopolet/flaskeskilt

http://alkohologhelse.vinmonopolet.no

http://www.matoppskrift.no/sider/barteinfo.asp

http://www.tehuset.no/om.asp

http://www.mocca-kaffebar.no/documents/fakta_om_te.html

– Annette B. D.

Learning activity week 4 – Question 1 and 2

1. Define, in our own words, the printmaking terms.

2. Find examples on the internet to represent each of those terms.

Det er alltid lurt å ha noe kunnskap rundt ulike metoder og begreper innen printing og trykking. Det handler om en mengde mekaniske teknikker som kan brukes for å gjengi et bilde flere ganger, med unntak av monotrykk. Som oftest blir noe trykt på et papir, og enten for hånd eller med presse/maskin.

Nå vil jeg presentere noen begreper innen printing og trykking:


Wood engraving = Tresnitt/Xylografi – Bildet blir skåret ut fra et trestykke. Denne formen for trykking er et høytrykk, som vil si at det som skal trykkes (avgi farge) er opphøyd. Det som skal være hvitt i bildet skjæres bort med kniv. Videre påføres blekk og man lager et avtrykk på papir, enten for hånd eller med presse. Trykket over er laget av Gustav Emil Holter (1859 – 1940), Norges fremste xylograf.


Linocut = Linoleumstrykk/Linosnitt – Bildet blir skåret ut fra et stykke myk linoleum, som er et materiale som brukes i gulvbelegg. Denne formen for trykking er et høytrykk, som vil si at det som skal trykkes (avgi farge) er opphøyd. Det som skal være hvitt i bildet skjæres bort med kniv (se bildet over). Man kan bruke flere farger, men svart/hvitt er vanligst. Linoleumsplaten tåler maksimalt 30-50 avtrykk. Bildet over er av Edward Munch.

Denne formen er trykking har jeg selv prøvd ut, dette på Videregående. Du starter med å lage en tegning, og deretter fører dette over på linoleumsplaten. Videre huler man ut tegningen med diverse kniver og annet utstyr. Tilslutt fyller man på blekk og trykker på papir, for hånd eller med presse. Jeg har klart å finne frem mitt arbeid utført i 2008, med inspirasjon fra eventyr – slik ser det ut:

 


Drypoint = Koldnålsradering – Bildet blir skåret ut av plater laget av sink, kobber eller pleksiglass, hvor man bruker verktøy som kalles koldnåler. Disse nålene etterlater spor, og kantene blir røffe, derfor anbefales det å være litt forsiktig. Denne formen for trykking er et dyptrykk, som vil si at blekket blir smurt ned i platen (sporene som danner bildet). Det som skal være hvitt i bildet er opphøyd, altså det motsatte av høytrykk. Tilslutt trykker med planten på papir med en presse.


Denne formen for trykking har jeg selv prøvd ut, dette på Videregående. Oppgaven var å lage et bildet inspirert av Kittelsen. Både kobberplaten og selve trykket har jeg klart å finne igjen, slik ser det ut:

 

 


Etching Etsning – Bildet blir til ved at voks blir tilført en stiv metallplate, for deretter å skrape vekk det som er ønskelig for å danne et bilde. Denne formen for trykking er et dyptrykk, hvor motivet etses inn i trykkplaten ved hjelp av syre. Syren skaper fordypninger i overflaten, så jo lengre den ligger i syre jo dypere blir sporene og desto grovere blir linjene i det ferdige trykket. Deretter påfører man blekk/sverte og trykker bildet på papir med en presse.

EngravingKobberstikk – Bildet blir skjært inn i en plate av kobber eller sink, med verktøy kalt kobberstikler. Denne formen for trykking er et dyptrykk, som vil si at blekket blir smurt ned i platen (sporene som danner bildet). Det som skal være hvitt i bildet er opphøyd, altså det motsatte av høytrykk. Her er det mulig skape valører, siden teknikken innebærer tynne linjer og detalj-arbeid, samt skraveringsteknikker. Pengesedler blir produsert på denne måten.

LithographyLitografi/Steintrykk – Bildet blir til ved at voks blir tilført en steintavle. Deretter blir steintavlen blekket, blekket vil ikke sette seg på voksen, så det skaper et negativt bilde. Tilslutt blir en trommel rullet over steintavlen før man skaper et avtrykk på papir ved hjelp av en presse. Denne formen er trykking er et plan eller flattrykk, som vil si at de trykkende og ikke-trykkende partiene ligger på samme nivå som trykkplata. Her er det mulig å skape fine detaljer og presise linjer. Kan trykkes i store opplag uten slitasje.


A-Farge, B-Gummirakel, C-Sjablong, D-Silkeduk, E-Ramme, F-Trykk

Screen – printingSilketrykk/Serigrafi – Bildet blir til ved at trykkfargen blir overført til underlaget gjennom en stram, finmasket duk hvor bildet er avtegnet med lakk som en sjablong med åpne, tette partier. Først må duken tettes, og man lager sjablong, deretter trenger trykkfargen seg gjennom de fine hullene i duken og ned på f.eks et papir. Denne typen trykk egner seg for tekstil, keramikk, metall, glass, plast og papir. Denne formen for trykking er et plantrykk, som vil si at trykkplaten er helt plan.


Denne formen for trykking har jeg selv prøvd ut, dette på Videregående. Jeg har klart å finne frem både rammen og duken, samt et prøvetrykk. Jeg lagde et trykk av mine helter fra tv-serien Supernatural, Sam og Dean.


Monoprinting = Monotrykk – Mono betyr en, og innenfor trykking betyr det at man bare kan trykke et bilde en gang, samt bare få et eksemplar. Trykksverte blir smurt på en plate av glass og man skaper et avtrykk for hånd på papir. Man kan bruke blomster eller planter for å oppnå en spennende effekt. Denne formen for trykking er jeg veldig sikker på at jeg har prøvd, men det var mest sannsynlig på barneskolen, og dette er dessverre borte.


Digital printing = Digital trykk – Denne teknologien brukes til å produsere begrensede opplag av digitale utskrifter på forskjellige materialer. Denne formen for trykking er både raskere og billigere enn noen annen type trykke-metode presentert her. Toneren som fargen består av, legges som et tynt lag på utsiden av papiret, dette istedet for å trekke inn som flytende blekk. Krever ingen tørketid. En svært populær trykke-metode, mye brukt idag.

Kilder som er brukt:

http://no.wikipedia.org/wiki/Tresnitt

http://no.wikipedia.org/wiki/Linoleumstrykk

http://no.wikipedia.org/wiki/Koldnålsradering

http://no.wikipedia.org/wiki/Etsning

http://no.wikipedia.org/wiki/Kobberstikk

http://no.wikipedia.org/wiki/Litografi

http://no.wikipedia.org/wiki/Silketrykk

http://en.wikipedia.org/wiki/Monoprinting

– Annette B. D.

Learning activity week 2 – Poster

Design a poster for the band using lateral thinking as a Design Think direction.

Denne oppgaven hører sammen med alt jeg skrev i forrige innlegg, men siden forrige innlegg ble så langt ønsket jeg heller å poste et nytt innlegg, kun med fokus på den ferdige plakaten. Lateral thinking handler om å resonere og løse problemer gjennom en indirekte og kreativ fremgangsmåte, samt å prøve og feile.

Fra mine thumbnail skisser og moodboards jobbet jeg videre med idéene mine i Illustrator, her har jeg prøvd ut ulike metoder og effekter. Jeg har vært gjennom en prosess hvor jeg har testet ut hvordan ulike elementer og farger passer sammen, og lært meg noen nye teknikker.

Jeg har brukt en kombinasjon av komblementærfargene lilla og gul, samt blå og oransje. Albumet jeg har laget en plakat til heter We are the tide, og jeg ønsket å bruke tidevann som utgangspunkt for mitt design. Hovedfokuset i plakaten er i solen, siden tidevann er noe som oppstår når solen og månen trekker vannet i havet mot seg, med sine tyngdekrefter (kilde). På grunn av denne forklaringen følte jeg en måne eller sol måtte være med i designet, og er fornøyd med hvordan fokuset naturlig faller på solen.

Designet er inspirert av musikksjangeren (indie folk/indie pop), og dens retro/vintage stil. Selv synes jeg fargen brun representerer denne stilen, samt bruk av filter og effekter, og dette er noe jeg har testet ut og benyttet meg av i mitt design. Jeg har prøvd ut ulike fonter, og sendte opp med en serif font til navnet på bandet og albumet, Charlemagne Std Bold. Nederst på siden ønsket jeg å inkludere noen av deres mest benyttede sosiale medier sider, samt deres egen hjemmeside. Til dette benyttet jeg en sans-serif font, Futura. dette for å skape en kontrast til den andre fonten.

Designet er enkelt, og jeg har benyttet få elementer, samtidig som det er godt med luft rundt elementene. Jeg kunne jobbet mer med helheten av plakaten, brukt flere elemeneter, skapt dybde og tekstur, men er fornøyd med resultatet med tanke på at det er en læringsaktivitet.

– Annette B. D.