Oblig.05 – Research

I dette innlegget ønsker jeg å presentere noe av min research av epoke/stil/kunstner, samt inspirasjon til plakat. Jeg har brukt pensum bøker (og eksterne), samt internett til å samle bilder. Videre har jeg brukt Google til å finne bilder av gamle plakater hvor Sunlight såpen produktet ble markedsført. Disse bildene har jeg samlet i arket under:moodboard_sunlight

Begrepet husmor tar for seg kvinner rundt 1950-tallet, som jobbet fulltid hjemme. Husmoren hadde ansvaret for mann og barn, samt å holde hus og hjem i god stand. På 1950 tallet var arbeidsfordelingen klar: kvinnene hadde ansvaret for maten og hjemmet, mens mannen sørget for at det kom inn penger. På denne tiden fantes det til og med husmorskoler som mange kvinner dro til.
husmor
Idealet husmor lever videre blandt mange den dag idag, men i en annen drakt (stil) enn på 1950 tallet. Siden det for mange er ønskelig å være hjemme og jobbe, har jeg valgt å fokusere på dette i min plakat. Rollen som husmor er veldig forandret fra nåtidens kvinne, som jobber eller studerer (eller begge) og samtidig passer barn og har andre hobbyer. Men det er et svært interessant tema, og jeg tror mange er veldig fasinert av dette. Vi lager alle være egne idealer og drømmer om hva som er et godt liv.

Revival 1950s

Revival kunst er et alternativ til klassisk modernisme, og er utviklet ved bruk av vintage (gamle) grafiske fremgangsmåter som forutså Post-Modernismen. Stilen henter inspirasjon fra grafiske motiver innen gamle epoker slik som Victoriana (dekorativ, ornamenter, overdreven bruk av variert typografi, lite hensyn til artistisk design, ofte svart/hvitt), Art Nouveau (dekorativ, mer fokus på artistisk design, fargebruk, bedre bruk av typografi enn Victoriana, simplisitet, elegant og god komposisjon) og Art Deco (redusert men dekorativ form, en respons på samtidens behov. Dette var derfor en fornyelse av gamle stiler, og disse stilene er tett knyttet til markedskommunikasjon. Revival var typisk brukt innenfor bokdesign, albumcover, plakater og innpakning.
revival
Kunstnere fra denne tiden er Milton Glaser (født 26.juni, 1929 i New York, en amerikansk grafisk designer mest kjent for I ❤ NY logoen), Otto Storch (født 15.februar, 1913 i Brooklyn, døde 29.september, 1999, en art director som drev med illustrasjoner, layout og fotografi), Paul Brooks Davis (født 1938 i Oklahoma, en amerikansk grafisk designer, jobbet for Push Pin Studios), Berry Zaid (født 8.juni, 1938 i Canada, en grafisk artist og designer), Seymour Chwast (født 18.august, 1931 i New York, en amerikansk grafisk designer, illustratør og type designer), David Lance Goines (født 29.mai, 1945 i Oregon, en amerikansk artist, kalligraf, typograf og forfatter).

Late Modern

Senmodernisme oppsto etter andre verdenskrig, og forandret seg fra modernismen før andre verdenskrig. Dette på grunn av nye krav til markedskommunikasjon i etterkrigstiden. Senmodernismen ble sett på som fremtidsrettet. For senmodernismens designer var tommelregelen enkelhet, og derfor skulle ikke stil uttrykkes gjennom ordrik tekst eller konkrete (produkt-)bilder, men gjennom produktets assosiasjon med de rette grafiske former.

Tilslutt ønsker jeg å vise et moodboards i form av en karakterprofil, som sier noe om hvem målgruppen er, hvordan de ser ut, hva de gjør og bryr seg om. Dette vil hjelpe meg videre i prosessen. Jeg har også inkludert stikkord itillegg til bilder, for å tydeliggjøre hva jeg vektlegger, og hvordan jeg tolker min målgruppe for oppgaven.karakterprofil

Kilder

Heller, S. & Chwast, S. (2011). Graphic style from victorian to new century, Abrams, New York.

http://www.miltonglaser.com/milton/#2

http://prezi.com/gwbp1nhccoya/otto-storch-alexey-brodovitch/?utm_source=website&utm_medium=prezi_landing_related_solr&utm_campaign=prezi_landing_related_solr

http://www.pauldavisstudio.com

http://en.wikipedia.org/wiki/Barry_Zaid

http://www.aiga.org/medalist-seymourchwast/

http://www.goines.net/biography.html

http://latemodernii.blogspot.no

http://menneskeritid2.cappelendamm.no/c319734/artikkel/vis.html?tid=337878

http://www.nrk.no/rogaland/_-det-er-blitt-sexy-a-vera-husmor-1.10977311

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8394030

http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/280887

http://passion4vintage.com/2011/10/yrke-husmor-anno-1950-idyll/

http://www.forskning.no/artikler/2003/desember/1071671777.76

http://gds.parkland.edu/gds/!lectures/history/1945/latemodern.html

– Annette B. D.

Learning activity week 3 – Question 2

Look at the history timeline at the beginning of this lesson. Gather information from 1900-2000, and design your own timeline for the Swiss Design Style. Each movement should be described in a creative way.

Denne læringsaktiviteten har tatt mye mer tid enn planlagt, både fordi jeg ikke helt har forstått oppgaven og fordi det rett og slett har vært svært utfordrende å gjennomføre den.

Først gikk jeg tilbake til linken jeg ble anbefalt å bruke fra pensum, hvor det var en tidslinje over grafisk designs historie, du kan finne den her. Fra forsiden kan du klikke deg videre til selve tidslinjen, og deretter utforske de ulike bevegelsene/stilene og videre fordype deg. Utifra dette tolket jeg først oppgaven som at jeg skulle designe en tidslinje over grafisk designs historie. Dette gjorde jeg slikt:


Etter dette leste jeg oppgaven flere ganger, på nytt, itillegg til å se på andre studenters arbeider fra Noroff. Jeg hadde tydeligvis misforstått. Oppgaven gikk ut på å designe en tidslinje over Swiss stilen, og lage dette kreativt og oversiktlig. Med noe av det samme designet, laget jeg en oversikt som så slik ut:


Selv nå følte jeg at tidslinjen manglet tekst, bilder og illustrasjoner, og ikke virket særlig kreativ, tross mye tid som er brukt til planlegging og research. Videre bestemte jeg meg for å lage en oversikt over hva jeg kunne plassere over, og prøve å få en bedre helhet, samt flyt i designet. Jeg benyttet meg flittig av grid system og linjaler i Illustrator, og internett til å samle inn relevante bilder og illustrasjoner. Etter mye arbeid, ble resultatet slik:


Denne tidslinjen er kanskje ikke så oversiktlig, og bruker ikke farger for å illustrere år, slik som tidslinjene over. Den denne har mer tekst, altså mer informasjon, samt bilder og illustrasjoner som viser arbeider som er utført, fonter som er utviklet, bøker som er utgitt m.m.

Jeg har lært veldig mye om både grafisk designs historie og Swiss stil bevegelsens historie og kjennetegn. Denne tidslinjen håper jeg å bruke i fremtidige oppgaver, eller at andre finner inspirasjon eller informasjon de kan bruke til sine oppgaver.

– Annette B. D.

Oblig.01 – Journey of a centimeter

In this assignment you are going to produce a product with the theme «Journey of a centimeter».
– It may be an illustration, an information brochure, a webpage, postcard, etc. No limits.
– The «Journey of a centimeter» must contain an element of Art History. You choose what and what epoch, and how to include this.

A journey can be everything. From eye movement to snail on the ground, it’s slow movement. What would your interpretation of «the Journey of a centimeter» be?

Evaluation: Idea, message and objectives (goal) 30%
Form language 20%
Working process 20%
Report and WordPress blog 30%

Jeg begynte denne oppgaven med å gjøre litt research rundt journey, centimeter, reise, transport, målenhet osv. Deretter lagde jeg meg et tankekart for å få ned alle idéene mine. Videre valgte jeg ABC-metoden, hvor jeg prøvde å finne på nye ord – for hver bokstav. Noen av ordene ble det samme som fra tankekartet, men denne øvelsen fikk meg til å virkelig tenke på hver bokstav nøye – noe jeg ikke ville gjort med et tankekart.

I denne oppgaven er det svært viktig å velge og fordype seg i en kunsthistorisk epoke, siden dette igjen skal brukes i designet – hvor et element fra denne perioden er med. Med dette i tankene valgte jeg å lage et tankekart om kunsthistoriske epoker og grafisk designs historie. Det sist nevnte er noe som er i fokus denne uken, og på mandag ble jeg tildelt et pensum på 60 sider, så først måtte jeg lese gjennom dette før noe videre arbeid. Til de kunsthistoriske periodene brukte jeg Google der jeg sto fast, jeg ønsket ikke å ta med stikkord til hver epoke, siden jeg følte det ikke var nødvendig eller relevant. Når det kom til grafisk design sin historie har jeg lært veldig mye nytt denne uken. Etter å ha lest ferdig pensum, benyttet jeg videre internett for å lese mer om hver bevegelse, og etter dette kom jeg frem til at jeg ønsket å benyttet De Stijl eller Swiss Style.

Med grundig fordypning både i begrepet «Journey of a centimeter» og kunst/grafisk design historie, startet jeg arbeid med moodboards. Det første moodboardet er en blanding av idéne mine fra tankekartet; reise, trening, gå-tur, billett, vann, skilt etc. Det andre moodboardet har mer fokus på billetter, symboler og design, samt farger. Det tredje moodboardet viser inspirasjon fra De Stijl bevegelsen, som jeg aller helst ønsket å jobbe med. Et fjerde moodboard viser ulike symboler for transport midler, som jeg etterhvert fikk en idé på å bruke.

Etter en omfattende innsamling av bilder til moodboards, kom arbeidet med skisser. Her følte jeg at jeg hadde mange gode idéer jobbe videre med, som bla. skilt/veivisning med symboler, billett, vektreduksjon, fare på veien etc. Dette er utført på tegnepapir, med blyanter og viskelær.

Jeg ønsket å jobbe videre med billett idéen, fordi en billett er et svært viktig element på en reise, og noen en ikke kommer foruten. Min tolkning av «Journey of a centimeter» er derfor – med en billett kan du reise; hvor du vil, når du vil, en centimeter eller lengre. Med en billett er du alltid trygg og kan slappe av og nyte reisen på sitt fulleste, ingen grunn til bekymring – alt er betalt! Dessuten er mitt endelige budskap – reise med Stijl, loddrett og vannrett, samt en oppfordring for folk til å bruke kollektivt.

Fra min idéutvikling ønsket jeg å jobbe med symboler, og i billettens sammenheng, symboler fra transportmiddel. Både transport i vann, på land, i lufta og på skinner. Hvordan blir tekst brukt iforhold til stilen?
I forhold til typografi har jeg tatt hensyn til hvor mye plass jeg har å benytte til tekst i billetten, leseravstand, bakgrunn, skriftens form, hvem som skal motta billetten og at tekst står til budskapet (at det korresponderer til innholdet). Videre i prosessen har det blit utviklet et moodboard med typografi fra De Stijl perioden, og med inspirasjon fra dette. Deretter har jeg vurdert ulike fonter fra programmer jeg har tilgjengelig, og satt opp de jeg ønsket å jobbe videre med i en liste. Fontene jeg har valgt er sans-serif og heter Menlo og Silom, disse passet godt samme og til stilen som var ønskelig.

Jeg har jobbet med layout og displayskisser, hvor jeg har prøvd ut plassering av de nødvendige elementene og farger. Denne har vært en svært viktig prosess for å vurdere hva jeg synes passer best til stilen, hvordan billetten skal se ut og hvordan elementene skal puste og samtidig danne en helhet.

Utifra bevegelsen De Stijl har jeg lært at det handler om å redusere elementer ned til kun det mest nødvendigste, bruk av rene former, horisonatale og vertikale elementer. Utifra fargene som er benyttet i designet var det ønskelig at det skulle representere en lys start (gul), noe kraftfullt og energisk (rødt) og noe trygt og sikkert (blå) – alt dette er noe som beskriver en billett.

Det substraktive fargesystemet har blitt benyttet, siden det var ønskelig med farger for trykkbasert design – CMYK. For å skape fargen blå må fargene Cyan og Magenta blandes, og for å skape fargen rød må fargene Magenta og Yellow blandes, slik har jeg benyttet meg av fargene, for å få det slik jeg ønsket.
Gul: Cyan 0% Magenta 0% Yellow 100% Black 0%
Rød: Cyan 0% Magenta 100% Yellow 100% Black 0%
Blå: Cyan 100% Magenta 100% Yellow 0% Black 0%

Litt mer research rundt billett:
Former er billetter – Billett for teater, kino, konsert, museum, fornøyelsespark, dyrepark, fotballkamper, håndballkamp, svømmestevne, turneringer, foredrag, zoo, stadium, event, attraksjon, tivoli, båt, cruise, fly, buss, t-bane, tog, trikk…
Viktige elementer på en billett: Navn/tittel, Sted/adresse, inngang, rad, plass, strekkode, pris, dato, barn/voksen/student. Fungerer som en kvittering. Betalt billett gir tilgang til noe.

Etter mye analogt arbeid, startet jeg å jobbe med format og layout digitalt. Videre kom arbeidet med å lage og utforme ulike symboler for transportmidler. Jeg bestemte meg for at formatet skulle være liggende rektangulært, og ha målene 12cm (bredde) og 6cm (høyde). Nedenfor har jeg samlet noen ulike design, og layout jeg jobbet med, og som viser litt av min digitale prosess.

Til arbeidet med de forskjellige symbolene har grid blitt benyttet, samt til arbeidet med utforming av billetten. Dette har vært til hjelp for å jobbe nøyaktig, oppnå flyt i layouten og luft rundt elementene, samt for å lede øyet til forskjellige elementer. Selv føler jeg designet er svært inspirert av bevegelsen De Stijl, hvor jeg har fokusert på primærfarger, få elementer, samt horisontale og vertikale linjer/former. Her er mitt endelige design og min tolkning av Journey of a centimeter:

Hva synes dere? Er dette en billett dere gjerne ville brukt?

– Annette B. D.

WEBP – Child Theme

De siste dagene har jeg jobbet med å forstå og teste ut hva Child Theme er og hva jeg kan gjøre med det. Jeg har forstått at det er svært nødvendig hvis man ønsker å forandre noe på design og oppsett, på temaet man allerede har valgt. Først gikk jeg gjennom en del videoer, tok notater og følte meg klar til å teste dette ut i praksis.

– Åpnet cPanel, gikk inn i wp-content mappen, deretter Themes. Derfra valgte jeg new folder, hvor jeg skrev inn et nytt navn på et theme.
–  Åpnet Adobe Dreamweaver, nytt css dokument, og byttet ut det som trengtes ut i fra eksempelet fra WordPress.org sine sider, her.

Videre var det svært viktig at man linket child themet til parent themets stylesheet, altså @import url. Ellers ville ikke nettstedet bli stylet i det hele tatt, og jeg måtte bygd det opp fra bunn, noe som selvfølgelig er en mulighet..
– Test 1; jeg logget inn på wordpress sine sider og gikk til themes. Der fant jeg IKKE mitt child theme, og fant senere ut at det sto beskrevet nederst på siden at themet var ødelagt. Jeg skjønte ingenting, og visste ikke hva jeg kunne gjøre for å fikse det eller hva som var lurt i dette tilfelle.
Deretter bestemte jeg meg for å prøve å lage child theme av Twentyeleven themet (siden mange viser eksempler på dette, og jeg tenkte at hvis jeg ikke klarte det nå måtte det være noen alvorlige feil noe sted). Etter en del sletting og ny opprettelse logget jeg igjen inn og denne gangen kom child themet mitt opp. Det var en stor lettelse.Videre brukte jeg et bilde fra kunden som screenshot, som fungerer som et lite bilde/ikon som symboliserer (child) themet mitt.

Jeg har allerede lest/sett og blitt inspirert/motivert av mange nettsider, og noe av det jeg kommer til å fokusere på fremover er fonttype. Kunden ønsker faktisk at menyen skal fungere som individuelle knapper, og disse knappene skal være bilder med valgt tekst/font. Kunden ønsker en spesiell font, som representerer selskapet og produktene. Har prøvd å finne ut av hvordan man kan lage en meny bestående av klikkbare-bilder, men det virker svært komplisert i forhold til plassering og brukervennlighet. Dette er noe jeg kommer tilbake til i senere blogg-innlegg.

Her er noen gode kilder med mange gode tips til wordpress og child theme:
tips1 
tips2
tips3 

Jeg har lært en del nytt om file permissions, som jeg ønsker å dele med andre. Utifra wordpress.org, her, er det slik at directories (mapper) skal ha permissions 755 eller 750, og files (filer) skal ha permissions 644 eller 640. Det er svært viktig at wp-config filen har permission 600, på grunn av sikkerhet og fare for hacking.

Allerede henger jeg litt etter fremdriftsplanen, og merker at det er mye nytt og mye som tar tid siden jeg må sette meg godt inn i det. Jeg ønsker å forstå hva jeg gjør, og hvorfor, og at det ikke skal oppstå for mange problemer og feil underveis. Den tekniske biten er svært krevende, og særlig når jeg føler jeg ikke har noe pensum fra Noroff å støtte meg mot. Men jeg har funnet og kommer til å bruke mange av de gode kildene jeg har så langt.

– Annette B. D.