Eksamen – Trykkeri

I dette innlegget vil jeg skrive om kontakt jeg har hatt med ulike trykkerier i Oslo, siden mye av det jeg skal produsere til eksamen er trykksaker. Jeg har spurt om prisforslag på det som skal trykkes. Jeg startet med å gjøre research på ulike trykkerier i Oslo, og kontaktet dem per mail om de kunne utføre et slikt oppdrag, altså trykksaker til bryllup. Overraskende var det mange trykkerier som svarte at de ikke utførte denne typen arbeid, noen henviste meg til andre trykkerier, andre svarte at de ikke produserte i så liten skala og noen mente det ville bli altfor dyrt.

Skjermbilde 2013-12-03 kl. 12.19.51Skjermbilde 2013-12-03 kl. 12.21.13Skjermbilde 2013-12-03 kl. 12.22.37Skjermbilde 2013-12-03 kl. 12.21.53Skjermbilde 2013-12-03 kl. 12.22.07Skjermbilde 2013-12-03 kl. 12.22.21

Over ser du eksempler på noen prisforslag som jeg fikk av trykkerier som tok i mot en slik bestilling, og som sa jeg villig til å utføre jobben.

Skjermbilde 2013-12-03 kl. 12.23.32Skjermbilde 2013-12-03 kl. 12.24.07Skjermbilde 2013-12-03 kl. 12.24.59

Over ser du eksempler på andre svar jeg fikk på mail til mitt spørsmål om prisforslag. Jeg skjønner nå at noen trykkerier kun jobber med store opplag, og at min bestilling på 50 stk av hver ble for liten. Videre var det hyggelig å bli henvist til andre trykkerier, og lærerikt siden jeg kunne stille spørsmål som de svarte på. Jeg har i denne prosessen lært meg en del faguttrykk i trykkerier slik som rilling, plano, falsing, stansing, paginering. Utifra prisforslagene vet jeg at trykksakene koster under 3000,- og dette er noe jeg kan formidle videre til brudeparet og kunden min Its happening.

Videre i dette innlegget ønsker jeg å skrive om formatene til de ulike trykksakene, siden dette er noe jeg har jobbet mye med i oppgaven. Utifra bøker og internettkilder bestemte jeg meg først for ulike formater, men etter å ha tatt kontakt med trykkeriene var det flere som anbefalte meg å ta utgangspunkt i et A3 eller A2 ark. På denne måten kunne jeg utnytte formatet, og lage egne, unike formater som passet trykksakene, og som gjorde at jeg fikk mest mulig valuta for pengene. Ingen unødvendig plass på arket går bort i form av sløseri eller uvissthet om dette trikset.

Her er noen skisser jeg har laget av de ulike formatene, for å få en bedre oppfatning av størrelsen på trykksakene. Dette har vært til stor hjelp, og jeg har til og med klipt ut og sett hvordan det vil bli seende ut på bordet, og hvordan formatene passer sammen.
format1format2format3format4

Tilslutt, her er skisser av de formatene jeg endte opp med å bruke til oppgaven, samt et notatark med de nøyaktige dimensjonene, både med og uten bleed. Bordkort og svarkort er i samme format, invitasjon og takkekort er i samme format, og program for festen og vielsesprogram er i samme format. Bordkartet er i A3 størrelse, og menyen i stående format 21 x 9,9 cm (med bleed). Nedenfor ser du hvordan formatene ser ut!
notat_formatformat_svar_bord_vielseformat_meny_programformat_invitasjon_takk

– Annette B. D.

Oblig.07 – Research

Nedenfor er noen videoer jeg har funnet som har vært til inspirasjon til denne oppgaven, og formet min idé. Noen er laget av studenter, mens andre er laget av profesjonelle.

http://vimeo.com/41041644 – Diamond Award video laget av en tidligere student
Skjermbilde 2013-09-10 kl. 20.22.24

http://www.youtube.com/watch?v=p5_WkM7S5U0 – I’m gonna make it better
Skjermbilde 2013-09-10 kl. 20.20.12

http://www.youtube.com/watch?v=0GXmdUL3BDQ – Monster title sequence
Skjermbilde 2013-09-10 kl. 20.18.23

http://www.youtube.com/watch?v=MXnqhG2h9QA – Infographic
Skjermbilde 2013-09-10 kl. 20.16.48

http://www.youtube.com/watch?v=I79q67kmYVc – Chicago
Skjermbilde 2013-09-10 kl. 20.14.47

http://www.youtube.com/watch?v=ApPvfkinPbo – Things to do
Skjermbilde 2013-09-10 kl. 20.13.27

 

Videre har jeg laget et moodboards av idéer og inspirasjon til oppgaven. Jeg har også samlet font og farger som er benyttet i videoen.
moodboard_01
moodboard_tekstmoodboard_farger

– Annette B. D.

Oblig.06 – Idéutvikling og research

I dette blogginnlegget vil jeg presentere noen av mine idéutviklingsmetoder og research.

Som i tidligere oppgaver startet jeg med å lage tankekart og bruke ABC-metoden.tankekartABCmetode

Videre har jeg brukt mye tid på å søke etter bilder under temaene motion blur, motion freeze, running (løpe) og craft. De to første temaene er det jeg skal gjøre og levere i denne oppgaven, et bilde med motion blur og et bilde med motion freeze. Løping er den utendørsaktiviteten/sporten jeg først ønsker å fotografere. Dette på grunn av at jeg bor nære en friifrettsbane, og ønsker å ha første shooten der.

Craft er treningstøyet som det skal bli reklamert for i denne oppgaven, og dette er fokuset. Hvordan få frem dette? Craft produserer høykvalitets tur- og sportstøy, som er tilpasset utendørs aktiviteter og sport. De har egne klær for sykling, løping (som jeg fokuserer på) og ski, for en amatør (aktiv), seriøs (utøver) og proff (elite). Klærne deres er funksjonelle, av god kvalitet, veldesignet, god passform, lett vekt og full av detaljer
moodboard_blurmoodboard_freeze
moodboard_runmoodboard_craft

 

«Hemmeligheten bak Anders Bengtssons oppdagelse etter den anstrengende treningsøkten er at materialet – polyester – ikke blir vått på utsiden og bare absorberer minimalt med fuktighet i fibrene. I tillegg hadde man brukt en veveteknikk som i høy grad bidrar til å transportere fuktigheten vekk og holde huden tørr. Det mest effektive forholdet mellom maskene viste seg å være tre masker utover og to masker innover.

I tillegg til undertøy ble også plagg til neste lag – det absorberende laget – utviklet. De fungerer slik at de transporterer fuktigheten lenger vekk fra kroppen. Det tredje, ytterste laget består av et isolerende plagg som beskytter mot vær og vind uten å sperre fuktigheten fra innsiden inne. Disse tre lagene ble starten på en idé som Craft tok i bruk og utviklet til dagens moderne, funksjonelle tøy.» (http://www.craft.se/no/om-craft/historie.html)

moodboard_foto
I arket over har jeg samlet noen fotografier tatt av tyske fotograf Heinz Kluetmeier og norske fotograf Fred Jonny. Disse to fotografene og deres arbeider har jeg brukt som inspirasjon til oppgaven. Av Heinz Kluetmeier har jeg fått inspirasjon til motion blur bildet, og av Fred Jonny har jeg fått inspirasjon til motion freeze bildet. Jeg har valgt en av verdens mest kjente sportsfotografer (Kluetmeier) og en fotograf som ikke er like kjent, men som har jobbet med mange store merker/kunder (Jonny).

Kilder

http://www.smashingmagazine.com/2008/08/24/45-beautiful-motion-blur-photos/

http://digital-photography-school.com/how-to-capture-motion-blur-in-photography/

http://www.mcpactions.com/blog/2009/09/01/7-easy-ways-to-freeze-motion-with-your-camera/

http://www.craft.se/no.html

fredjonny.com

kluetmeier.com

– Annette B. D.

Oblig.05 – Research

I dette innlegget ønsker jeg å presentere noe av min research av epoke/stil/kunstner, samt inspirasjon til plakat. Jeg har brukt pensum bøker (og eksterne), samt internett til å samle bilder. Videre har jeg brukt Google til å finne bilder av gamle plakater hvor Sunlight såpen produktet ble markedsført. Disse bildene har jeg samlet i arket under:moodboard_sunlight

Begrepet husmor tar for seg kvinner rundt 1950-tallet, som jobbet fulltid hjemme. Husmoren hadde ansvaret for mann og barn, samt å holde hus og hjem i god stand. På 1950 tallet var arbeidsfordelingen klar: kvinnene hadde ansvaret for maten og hjemmet, mens mannen sørget for at det kom inn penger. På denne tiden fantes det til og med husmorskoler som mange kvinner dro til.
husmor
Idealet husmor lever videre blandt mange den dag idag, men i en annen drakt (stil) enn på 1950 tallet. Siden det for mange er ønskelig å være hjemme og jobbe, har jeg valgt å fokusere på dette i min plakat. Rollen som husmor er veldig forandret fra nåtidens kvinne, som jobber eller studerer (eller begge) og samtidig passer barn og har andre hobbyer. Men det er et svært interessant tema, og jeg tror mange er veldig fasinert av dette. Vi lager alle være egne idealer og drømmer om hva som er et godt liv.

Revival 1950s

Revival kunst er et alternativ til klassisk modernisme, og er utviklet ved bruk av vintage (gamle) grafiske fremgangsmåter som forutså Post-Modernismen. Stilen henter inspirasjon fra grafiske motiver innen gamle epoker slik som Victoriana (dekorativ, ornamenter, overdreven bruk av variert typografi, lite hensyn til artistisk design, ofte svart/hvitt), Art Nouveau (dekorativ, mer fokus på artistisk design, fargebruk, bedre bruk av typografi enn Victoriana, simplisitet, elegant og god komposisjon) og Art Deco (redusert men dekorativ form, en respons på samtidens behov. Dette var derfor en fornyelse av gamle stiler, og disse stilene er tett knyttet til markedskommunikasjon. Revival var typisk brukt innenfor bokdesign, albumcover, plakater og innpakning.
revival
Kunstnere fra denne tiden er Milton Glaser (født 26.juni, 1929 i New York, en amerikansk grafisk designer mest kjent for I ❤ NY logoen), Otto Storch (født 15.februar, 1913 i Brooklyn, døde 29.september, 1999, en art director som drev med illustrasjoner, layout og fotografi), Paul Brooks Davis (født 1938 i Oklahoma, en amerikansk grafisk designer, jobbet for Push Pin Studios), Berry Zaid (født 8.juni, 1938 i Canada, en grafisk artist og designer), Seymour Chwast (født 18.august, 1931 i New York, en amerikansk grafisk designer, illustratør og type designer), David Lance Goines (født 29.mai, 1945 i Oregon, en amerikansk artist, kalligraf, typograf og forfatter).

Late Modern

Senmodernisme oppsto etter andre verdenskrig, og forandret seg fra modernismen før andre verdenskrig. Dette på grunn av nye krav til markedskommunikasjon i etterkrigstiden. Senmodernismen ble sett på som fremtidsrettet. For senmodernismens designer var tommelregelen enkelhet, og derfor skulle ikke stil uttrykkes gjennom ordrik tekst eller konkrete (produkt-)bilder, men gjennom produktets assosiasjon med de rette grafiske former.

Tilslutt ønsker jeg å vise et moodboards i form av en karakterprofil, som sier noe om hvem målgruppen er, hvordan de ser ut, hva de gjør og bryr seg om. Dette vil hjelpe meg videre i prosessen. Jeg har også inkludert stikkord itillegg til bilder, for å tydeliggjøre hva jeg vektlegger, og hvordan jeg tolker min målgruppe for oppgaven.karakterprofil

Kilder

Heller, S. & Chwast, S. (2011). Graphic style from victorian to new century, Abrams, New York.

http://www.miltonglaser.com/milton/#2

http://prezi.com/gwbp1nhccoya/otto-storch-alexey-brodovitch/?utm_source=website&utm_medium=prezi_landing_related_solr&utm_campaign=prezi_landing_related_solr

http://www.pauldavisstudio.com

http://en.wikipedia.org/wiki/Barry_Zaid

http://www.aiga.org/medalist-seymourchwast/

http://www.goines.net/biography.html

http://latemodernii.blogspot.no

http://menneskeritid2.cappelendamm.no/c319734/artikkel/vis.html?tid=337878

http://www.nrk.no/rogaland/_-det-er-blitt-sexy-a-vera-husmor-1.10977311

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8394030

http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/280887

http://passion4vintage.com/2011/10/yrke-husmor-anno-1950-idyll/

http://www.forskning.no/artikler/2003/desember/1071671777.76

http://gds.parkland.edu/gds/!lectures/history/1945/latemodern.html

– Annette B. D.

Oblig.05 – Illustration/Photo

Create an illustration inspired by a design era/style artist of your choice. Take a photo of the product/object and find a way to combine this with the illustration. Go to a thrift store, flea market or search grandma’s attic for an old product/object which is produced in the period before 1970’s. Your task will be to create a print advertisement for the product in accordance with the style-era product/item comes from. You could research the specific era well and find out which visual effects you will use to create the advertisement.

Visual 60%
Technical 20%
Report 20%

 

I denne obligatoriske oppgaven skal jeg finne et produkt fra en periode før 1970, og fotografere dette. Jeg skal også lage en illustrasjon som skal være inspirert av en kunstepoke eller kunstner (valgfritt), og kombinere dette med bildet av produktet og lage en trykt plakat. I oppgaven må jeg gjøre mye research før noe blir produsert, og jeg må vite hva slags visuelle effekter jeg ønsker å jobbe med. Jeg har vært på loppemarked, på brukt markeder og besøkt mine besteforeldre for inspirasjon, tips og utforsking av produkter.

På et bruktmarket i Oslo fant jeg denne såpen, og dette produktet ønsker jeg å bruke til denne oppgaven. Dette fordi det er et produkt mange kan kjenne seg igjen i, og som finnes i hele verden. Det er et svært allminnelig produkt, og veldig nødvendig.
Skjermbilde 2013-05-23 kl. 10.25.50

Sunlight kom til Norge i 1920-årene, og i 1931 overtok Lilleborg produksjonen og rettighetene til Sunlight navnet i Norge. Såpen var for mange et symbol på renhet og mildhet, og dens bruksområde er bred: oppvask, rengjøring og tøyvask, samt bruk på ferieturer. Sunlight har vært den ledende husholdningssåpen i over 70 år, og er et «allround» produkt.

Skjermbilde 2013-05-23 kl. 10.11.58
Sunlight ble først lansert i England av William Hesketh Lever (Lever Brothers) i 1885. Såpen skummet mer og løste seg lettere opp enn andre såper på markedet. På denne tiden fikk kundene kuttet opp såpene i ønsket stykker, og etter ønsket vekt. Sunlight skilte seg ut fra konkurrentene ved å ha sin egen pakning og standard vekt. Såpen ble markedsført i alle medier som den gang fantes, og er den første virkelige merkevare i verden. Slik begynte folk å kjenne igjen produktet i butikkene.

Skjermbilde 2013-05-23 kl. 10.14.36
Navnet såpe stammer ifølge en romersk legende fra Mount Sapo, et fjell som var offerplass for dyr. I 1930-årene ble Sunlight såpen (og grønnsåpe) brukt av enhver husmor til tøyvaskemiddel. Fra 1900 til 1950 skjedde det en stor velstandsøkning, og det bød på endringer i hygiene i hus og hjem, samt personlig hygiene. Kravet til renhet økte med årene, og nå er det for mange vanskelige å se for seg et liv uten såpe.

Slik ser Sunlight såpen ut i market idag:
Skjermbilde 2013-05-23 kl. 10.16.47

 

Her er noen andre Sunlight produkter som du kanskje er enda mere kjent med:
Skjermbilde 2013-05-23 kl. 09.54.16

Kilder

http://www.lilleborg.no/Om-oss/Historien-vaar/Produktenes-historie/Sunlight-verdens-eldste-merkevare

http://www.lilleborg.no/Om-oss/Historien-vaar/Gjennom-tidene/Saapen-gjennom-tidene/(language)/nor-NO

http://www.lilleborg.no/Om-oss/Historien-vaar/Gjennom-tidene/Toeyvask-gjennom-tidene/(language)/nor-NO

http://www.jifrent.no/produkter/andre-produkter/sunlight-fastsepe

http://www.thepresidentpost.com/?p=2621

http://www.unilever.com/brands-in-action/detail/Sunlight/292058/?WT.contenttype=view%20brands

– Annette B. D.

Eksamen – research

I dette innlegget vil jeg presentere noen bøker jeg har lest og dele notater fra bøkene med dere. Itillegg til dette vil jeg dele linker jeg har brukt og funnet inspirasjon fra.img050img051
Steinbo, T. (2007). Fargene forteller, N.W. Damm & Søn AS

«Farger har fra gammelt av også vært benyttet til å symbolisere og beskrive sinnstilstander og stemninger» (Steinbo, 2007: 20). Seks grunnfarger (elementærfarger) gult, rødt, blått, grønt, sort og hvitt. Tre rene farger (primærfarger) rød, blå og gul. «Vi kan påvirkes daglig av farger. De gir oss glede, liver oss opp – og kan til og med helbrede oss» (Steinbo, 2007:33). «Plantenes farger fremkommer dels ved at cellene inneholder fargede korn, dels ved at fargestoffer er oppløst i cellesaften. Den grønne fargen på blad og andre grønne plantedeler er knyttet til kloroplastere (bladgrøntkorn) som inneholder de grønne fargestoffene klorofyll a og b, og dessuten gule og oransje karotener» (Steinbo, 2007:39).

Stikkord som beskriver hver farge
Rød: varm, energi, vilje, mot, vitalitet, lidenskap, handlekraft, fare, sinne, utålmodig, egoisme, bråk, oppmerksomhet, dramatisk. Ikke bruk for mye.
Oransje: glede, livsglede, vennskap, entusiasme, sosial, vennlig, usikker, depresjon, engstelse, strålende, positiv, krativ.
Gul: strålende, intellekt, nysgjerrig, lyssterk, forståelse, kunnskap, fornuft, pessimisme, skepsis, mistenksomhet.
Grønn: håp, vekst, livfull, spire, balanse, harmoni, miljø, sjalusi, følelse, naturlighet, ubeslutsom, misunnelse, sladder.
Blå: kald, hvile, målbevisst, renhet, sannhet, tradisjon, visdom, fred og ro, dumhet, svakhet, deprimerende, mistenksom.
Indigo: mystikk, individualitet, drømmer, forståelse, intuisjon, visshet, fantasi, mot, åndelighet, usikker, angst, avhengig, frykt.
Fiolett: inspirasjon, kreativ, kunst, religion, overtro, frihet, sort magi, manipulasjon, ekstremisme, fanatisme, klokskap.

«Hver fargenyanse får sin egen energi som er dens egen, og som igjen påvirker oss. Hvordan vi påvirkes, avhenger av vår egen personlighet» (Steinbo, 2007:120). Hvordan ønsker bedriften at kunder skal oppfatte produktet? Velg farge utifra bedriftens filosofi og noe som forteller om bedriften. Fargene som blir valgt må kunne benyttes på logo, emballasje, reklame, nettside osv. Fargesignaler er avgjørende, hvilke nyanser passer sammen? «God design er viktig, og må oppfylle tre krav: god funksjonalitet, god form og riktig farge» (Steinbo, 2007:204). Økologi og miljø, velg fargen grønn.

Skjermbilde 2013-04-24 kl. 13.52.25
Lande, M. (2006). Blomster frodig hage fra vår til høst, Gyldendal Norsk Forlag

Kontraster og harmoni er svært viktig når det kommer til fargevalg. Farger påvirker oss, her er noen tips fra boken når det kommer til ulike farger:
Grønn – god for øyet, harmonisk
Gul – solfylt eller svalt, avhengig av nyansen
Oransje – livlig og livsbejaende
Rødt – påvirker oss, aggresiv
Rosa – romantisk eller sofistikert
Lilla – sval og tilbaketrukket
Blå – sikkert valg, kler med meste.

Skjermbilde 2013-04-24 kl. 13.52.36
Göttfert, P., Persson, F. & Wigh, A. (2001). Orkideer, Aschehoug.

Denne boken tar for seg mange ulike sorter av orkideer, her finner du tips om vanning, lys og plassering, temperatur, næring, ompotting og annet. «Orkideene hører til de enfrøbladede vekstene, som liljer og gress» (Göttfert et. al, 2001:4).

img003
Lundberg, H. (2004). Blomster og servietter, N.W. Damm & Søn AS

«Blomster er som kjærlighet, det kiler litt i magen når man ser en vakker blomst» (Lundberg, 2004: 5). Før i tiden brukte man blomster til å uttrykke sine følelser, og da var riktig sort og farge avgjørende, idag velger vi blomster etter smak og behag. Her er et utvalg av farger og hva fargene står for:
Hvit – renhet, frieri
Gul – uskyld, liverts glede, sjalusi
Oransje – luksus, forventning
Rosa – forelskelse, troskap
Rød – kjærlighet, glede, lykke
Lilla – framgang, ydmykhet
Blå – sannhet, ærlighet
Grønn – glede, likhet

Videre tar boken for seg litt om snitting av blomster, oasis, vaser, servietter, vann. Boken har mye bilder og viser mange ulike dekorasjoner og oppsatser.

img004
Adcock, S. (2012). Commercial Floristry designs and techniques, The Crowood Press

Som du kan se på bok coveret er dette en bok som viser hvordan man setter opp blomster til buketter og dekorasjoner. Dette er en bok på ca.200 sider, og her er det masse bilder. En kjempe lærerik bok, som jeg har funnet mye inspirasjon fra.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Festivaler :

Festival er en anledning for festlighet eller feiringer, spesielt en dag eller en tid av religiøs betydning som skjer ved faste tidsrom eller ved visse mellomrom. I moderne tid er festival ikke forbeholdt religiøse høytidsdager, men kan være en gjentagende festival for film, musikk, teater og andre kulturelle aktiviteter.

Festivaler, som kommer i mange typer, tjener å møte bestemte behov foruten å gi underholdning. Feiringer og festivaler tilbyr en form for å tilhørighet av enten religiøs, sosial eller geografisk gruppering. Istedenfor festival er det noen som kaller det fest, høytid, treff, sammenkomst eller stevne.

http://www.meloy.kommune.no/no/Ressurser/TMCore/Emneord/Festival/ :

Definisjon av festival
En festival er for eksempel kunst- eller kulturarrangement innen en genre (musikk, teater, kunst, film, litteratur, mat, idrett, med mer), og som strekker seg over minst to dager. En festival profilerer et område, skaper entusiasme, og er en møteplass for publikum og kunstnere og gir regional utvikling.

http://parentables.howstuffworks.com/family-travel/10-best-flower-festivals-america-and-around-world.html :

Denne siden viser bilder og tekst fra verdens 10 beste blomsterfestivaler. En inspirerende og fargerik side. Ved å lese det som står der får jeg litt innsikt i hvordan en blomsterfestival er og hva det betyr.

http://dryicons.com/free-graphics/ :

På denne nettsiden fant jeg mange illustrasjoner jeg har lagret og laget et moodboard av. Jeg håper å benytte illustrasjonene til inspirasjon og til å få idéer. Utifra det jeg likte best var det farger og form (blomster liknende) som var favoritt.

http://www.blomsterfestival.dk :

Dette er den offisielle hjemmesiden til Odense blomsterfestival i Danmark. Kanskje det nærmeste vi kommer en profesjonell blomsterfestival, her i skandinavia. Vet å se på bilder, lese og titte rundt på siden føler jeg at mitt konsept virkelig kunne la seg gjennomføres i virkeligheten. Når andre land i skandinavia kan, så skal Norge klare det!

http://www.obp.no :

Hjemmesiden til opplysningskontoret for blomster og planter. Her finner man en del bilder, informasjon, trender, tips og inspirasjon.

http://rosen.origo.no/-/bulletin/show/540878_blomsterspraaket?ref=checkpoint:

På denne siden står det en del informasjon om blomsterspråket. Hver blomst betyr noe spesielt og fargene på blomstene betyr også noe. Tenk nøye gjennom hvilket budskap du vil formidle.

Noen blomsterkjeder som jeg anser har omtrent samme målgruppe som det festivalen retter seg mot, og som blir sett på som konkurrenter siden de er i det norsk marked:

https://www.mestergronn.no

http://floriss.no

http://www.interflora.no

http://www.plantasjen.no

http://www.euroflorist.no

– Annette B. D.

Learning Activity – Having fun with brand identity

Watch the movie «The Greatest Movie Ever Sold» and answer the following questions:
1. Do you think the movie provides insight or detail into what drives product placement in entertainment?
2. What have you observed about presentations of visual strategies/brand identity?
3. Let’s consider this movie as a form of research. In other words, it was done to see what the effect of branded entertainment would be, a case of sorts. What are your findings? What have you learnt? What has changed your pre-conceived ideas? Do you think there’s relevance in this case study? How could you apply your observations in real life?
4. From the findings above imagine that the international coffee brand, Starbucks, is your client. Give one complete strategy for small activation campaign to advertise Starbucks on aeroplanes. Give one idea of how you would do this, by following the 5 steps of the work process.

Denne oppgaven har tatt lang tid for å gjennomføre. For det første har det vært vanskelig å finne tid til å sette seg ned å se hele filmen, og for det andre har det vært krevende å gjennomføre de 5 stegene med en «ekte» kunde i tankene.

1. Jeg synes absolutt at filmen både gir innsikt og går i detaljer når det gjelder hva som driver produkt plasering i underholdningsbransjen. Filmen går veldig dypt i detaljer, og ser ting fra mange perspektiver: fra eksperter, publikum, tilfeldige, merker, advokater (lovlig), og til kritikere etc. Mange ulike synspunkter som tilslutter danner et godt bilde av hvordan det egentlig er.

Hva ser merkene på som fordeler? Hvordan kan de påvirke filmen? De blir ikke negativt omtalt siden folk skjønner at hovedpersonen er satire, og man får sympati. Merkene kan ha mye å si for filmen. De kan påvirke filmens budskap, og heftige kontrakter står som regel bak. Med en gang de stiller med penger, stiller de krav, og filmen må gjerne skrives om etter at merkene/firmaene har kommet med sine skriftlige kontrakter.

En ting jeg har lært av filmen er at i USA er det mye mer bruk av produktplassering, og mer vanlig. En annen ting er at når man åpner seg for å ta imot merker, blir det fort vanskelig å si nei til fler. Tilslutt har du så mange krav og kontrakter å ta hensyn til. Siden dette var en film om advertising var det positivt, ellers kunne det blitt vanskelig å skrevet om filmen.

Filmen har skapt mye publisitet og oppgang i salg. Han brukte sponsor pengene som advertising til egen film, i form av klistremerker, bannere, t-skjorter, plakater etc.

2. Av presentasjonene om visuell strategi og merkevare identitet i filmen har jeg observert mye forskjellig. Jeg har fått med meg at små merker kan være mer åpne for alternativer og ha en mer positiv holdning, mens mange store merker kan være overbeskyttende og skeptiske. De store merkene ville ikke bli sammenlignet med han, og de ville forsvare sitt eget merke.

POM – han kom med sine ideer, men ingen av dem ville de bruke. De hadde en egen ide: Fortell hvor dårlig konkurrentene er, og hvor bra vi er. Dette gjennomførte han. Ved dette har jeg lært at produktene alltid skal bli vist fra sin beste side, og alle konkurrenter skal gjerne bli «vasket» ut og fremstilt dårlige. Utifra dette har jeg ikke lært noe nytt, men håper å være mer observant på produkt plassering i filmer i fremtiden.

3. Det jeg fant ut av filmen var at produktplassering i underholdning er svært utbredt, og mange merker benytter seg av det.  Derimot benytter de seg ikke av produktplassering helt ukritisk, og filmskapere (og andre innen underholdningsbransjen) er nødt til å forholde seg til ganske detaljerte kontrakter for å kunne få slike midler til å finansiere filmene sine. På denne måten mister ofte filmskaperen litt av kontrollen på innholdet i filmen, og må ofte inngå kompromisser når det gjelder innhold; forandringene kan være alt fra små (produkter plasseres i bakgrunnen) til store (påvirker filmens handling og dialog direkte).

Jeg føler ikke filmen har forandret noen av mine forutinntatte ideer om produktplassering innen underholdning, men egentlig bare bygget opp under det jeg trodde: altså at produktplassering er svært utbredt og avansert. En positiv side er at merkene som ønsker å plassere produktene sine i for eksempel film hjelper disse prosjektene til å bli realitet gjennom å gi midler til finansiering. En negativ side er at publikum senker sperrene for reklame og kan oppfatte slik markedsføring ubevisst og som objektiv.

Det kom også frem i filmen at kjendiser har stor troverdighet, og dette er jo tydelig i mange merkers kommunikasjon. Kjente ansikter kan låne troverdighet til et merke om de forbindes sammen på for eksempel en plakat.

4. Du skal lage en kampanje for å reklamere for Starbucks på fly. Dette skal du gjøre gjennom å produsere en videosnutt i sammenheng med rabattkuponger.

Strategien er å fremstille Starbucks på en forholdsvis objektiv måte (muligens bruk av kjendis, ettersom kjendiser har troverdighet). En liten reklamesnutt om bord på flyet kan spilles av etter sikkerhetsrutinene, og minne folk på at de har fått en rabattkupong på kaffe og en snack på deres destinasjon. En oppkvikker etter en lang flytur, og noe som skal gjøre at de klarer seg på turen hjem fra flyplassen; f.eks. i taxi, tog, osv.

Starbucks er raskt og effektivt og kan lett plukkes opp på veien ut til transporten vekk fra flyplassen. Oppgrader gratis til en større størrelse. Slogan: «Når du skal klare deg hele veien hjem, da er Starbucks din venn». I denne sammenhengen kaller jeg det hjem selv om at jeg er klar over at noen er turister og ikke ser på hotell som sitt hjem, men et oppholdssted.

Research:
Starbucks er en kaffebarkjede som startet i USA, og er nå en kjent merkevareidentitet verden over. Starbucks er kjent for sin kvalitet på kaffe, og andre produkter. De tenker dessuten på miljøet, og prøver å være trendy og «følge» moten.

Strategi:
Kunde: Starbucks
Hva: Videoreklame/snutt på fly
Hvorfor: For å få flere kunder, både business, internasjonale og turister.
Hvordan: Videosnutt med reklame etter sikkerhetsrutine-videoen,
Mål: Få lyst på kaffe fra Starbucks på veien hjem eller på vei dit de skal (ferie), velge dette fremfor andre merker. Være klar over utvalget, både varme og kalde drikker, samt kvaliteten.
Tidsplan og budsjett?

Touchpoints:
En flyer er lagt ved i hver sete-lomme. Hvis det ikke er noe der er det bare å spørre personalet om en ny. Det er ønskelig å bruke en kjendis til reklamevideoen og da hadde det vært ønskelig å bruke Johnny Deep. Dette er en ønskelig effekt som Starbucks ønsker at kunden skal forbinde merket sitt med.

Manage the assets:
For at det hele skal bli forsterket i tillegg til å bruke en kjendis kan flyeren inneholde en qr-kode hvor kundene kan sjekke ut nettsiden til Starbucks. På nettsiden kan kundene lese om alle produktene Starbucks tilbyr og dermed vite på forhånd hva de ønsker å bestille. Flyeren kan itillegg til å representere en gratis oppgradering av kaffekopp størrelse ved fremvisning, være med på å skape en spenning ved at hver 100 kunde får en gave. Flyeren kan også benyttes til en venn. Flyeren kan også eventuelt benyttes ved kjøp av snacks elle bakevare, ved at man får rabatt på dette.

– Annette B. D.

 

Oblig.02 – Idéutvikling

Videre i idéutviklingsprosessen har jeg benyttet bøker for å finne inspirasjon. Jeg har også jobbet videre i prosessen mot å velge en kunde, dette har vært svært krevende siden det er mange gode kandidater og mange konkurrenter. I dette innlegget ønsker jeg å presentere veien til valgt kunde og mer research som er gjort.

Bildene over viser produkter hvor etiketter har blitt designet. En etikett/label er det jeg ønsker å designe for vinflasker. Bildene er hentet fra boken Norsk Designråd, (2011). Merket for god design. Det har vært interessant å se hvordan disse produktdesignene/emballasje fungerer og det er inspirerende å se at de har vunnet priser.

Bildene over er hentet fra boken Gordon, Bob & Maggie, (2005). The complete guide to digital graphic design, Thames and Hudson. Her har jeg sett på produktdesign og emballasje på ulike kjent merker slik som Coca-Cola, Jellybeans, Lavazza, Smarties.

Videre har jeg brukt boken Ronold, A. (2009). Norges beste vinkjøp, Vigmostad Bjerke og internett kilder for å finne statistikker over anbefalte vin-merker, og deretter laget meg en liste over kunder (merker) jeg gjerne ville jobbet med. I boken står det at Norge (Vinmonopolet) selger over 10 000 merker, og jeg har klart og laget meg en liste på 10 stk:

 http://www.black-tower.de/homepage/

 http://gallo.com

 http://www.yellowtailwine.com

 http://www.barefootwine.com

 http://www.jacobscreek.com/home

 http://www.blossomhill.com

 http://www.hardys.com.au

 http://www.sutterhome.com

 http://www.jpchenet.com

 http://www.torres.es/wps/portal/web/inicio/home/!ut/p/c5/04_SB8K8xLLM9MSSzPy8xBz9CP0os3gTlyBfJydDRwN_S1dDA08Ts9BQXy9_YwtXI6B8pFm8AQ7gaEBAdzjIPpwqDCxMIPJ4zPfzyM9N1S_IjTDIMnFUBABT93de/dl3/d3/L2dBISEvZ0FBIS9nQSEh/

Etter denne researchen har jeg rett og slett gjort et valg, ved å gå tilbake til merkenes hjemmesider, og valgt å benytte Jacob’s creek som kunde. Jeg valgte denne kunden på grunn av deres lange historie = troverdighet, bred kundegruppe = mye salg, moderne design og så klart god vin, av god kvalitet.

Creative brief:

Kunde: Jacob’s Creek, vinprodusent fra Australia.
Prosjekt: Designe fire ulike uttrykk/motiver på etiketter for Jacob’s Creek vinflasker ved hjelp og inspirasjon fra fire forskjellige kunsthistoriske epoker.
Hvorfor: For å vise at Jacob’s Creek er et trendy og moderne merke, samt for å gjøre målgruppen mer oppmerksom på flaskene og at de skiller seg ut – på en positiv måte.
Hvordan: Designe nytt uttrykk/motiv til etikett for rødvin, hvitvin, rosévin og musserende vin. Rødvin skal være inspirert av epoken Kubisme, hvitvin av epoken Minimalisme, rosévin av epoken Pop Art og musserende vin av epoken Art Nouveau.
Problem: Hvordan designe noe inspirert av Kubismen til å passe på en rødvinsflaske? Hvordan lage et design inspirert av Minimalismen, og få dette til å passe til en hvitvinsflaske? Hvordan designe en etikett inspirert av Pop Art til å passe på en rosévinsflaske? Hvordan lage et design inspirert av Art Nouveau, og samtidig få dette til å passe til en flaske med musserende vin?
Mål: Flere kunder, bedre synlighet, mer oppmerksomhet og publisitet, samt flere fornøyde kultur- mat og vin-kunder.

Litt mer informasjon om kunden:
Jacob’s Creek er en av de mest kjente Australske vinprodusentene, med røtter helt tilbake til 1847. De leverer friske, elegante og velsmakende viner som viser kvalitet. De leverer vin i de fleste segmenter, slik som rødvin, hvitvin, rosévin, musserende, og flere sorter. Vinene er laget med tanke på større markeder, og er (i mange land, men ikke i Norge) å finne i butikkhyllene i flere store kjeder.

Allikevel er vinen deres et kvalitetsprodukt, og det er nok noe av det som kommer frem i merkebyggingen. En vinflaske fra Jacob’s Creek skal gi deg en stabil opplevelse, og skal være en vin du kan stole på at leverer etter forventningene når det gjelder smaksopplevelse.

Målgruppe: Aldersgrense 18 år. Alle over 18 år og oppover. Hovedgruppen fra 25 – 45 år, kvinner og menn, som liker å nyte et glass god vin til middag eller i selskap med venner.
Konkurrenter: Jacob’s Creek har utrolig mange konkurrenter, bare i Norge selges det over 10 000 andre konkurrerende vinmerker. På denne siden kan du se noen, her. I forbindelse med denne oppgaven ser jeg på noen merker som større konkurrenter, spesielt de som tilbyr både rødvin, hvitvin, rosévin og musserende – slik som Jacob’s Creek gjør. Noen merker spesialiserer seg på en kategori, altså en type vin.

– Annette B. D.

 

Oblig.02 – Research og idéutvikling

I dette innlegget ønsker jeg å gå dypere inn på mine 4 valgte kunstretninger/bevegelser fra ulike tiår, samt vise prosessen for idéutvikling.

Først ønsker jeg å presentere de valgte kunstbevegelsene; 2 eldre og 2 nyere epoker:

Art Nouveau (Jugendstil) – stilbevegelse som startet i 1890-årene og varte til 1905. Etter denne perioden ble stilen utvannet og av dårligere kvalitet. Navnet kommer etter en butikk for dekorativ kunst, som kunstforhandler S. Bing åpnet i Paris i 1895, og som senere også ble brukt for utstillinger. Stilens kjennetegn er elegante buer, lange og slanke linjer, en enkel og rasjonell uttrykksform, dekorative arbeider, samt at det var en reaksjon mot stilkopiering. Bok og plakatkunst fra denne perioden, har hatt stor betydning.

Verden: Colonna, de Feure, Caillard, Darras, Guimard, A. Beardsley, W. Crane, H. Summer, M. Klinger, E. Grasset

Norge: Edvard Munch (Skrik, Madonna), Jens Thiis, Henrik Bull, E.O. Schous

Kubisme – stilbevegelse som startet i 1907 i Paris. «Alle former i naturen kan føres tilbake til kulen, kjeglen og sylinderen» – Paul Cézanne. Stilens kjennetegn er antinaturalistisk og antiillusjonistisk, geometrisering av former, organisert billedflate, sterke/livlige farger, dybdefølelse, samt at det var en reaksjon mot impresjonismens formoppløsning og tilfeldig motivavskjæring. Fire forskjellige perioder: før-kubisme, fasettkubisme, analytisk kubisme, syntetisk kubisme. Collage teknikk tatt opp på denne tiden. Etter krigen ble stilen mer abstrakt, og kubismen har hatt stor påvirkning på mange senere stilbevegelser.

Verden: Paul Cézanne, Picasso, Georges Braque, Albert Gleizes, Fernand Léger, Juan Gris, Jules Élie Delaunay, Jacques Villon, Meltzinger,

Norge: Per Krogh, Axel Revold, Aage Storstein

Pop Art (Pop kunst) – stilbevegelse som startet i 1950-årene. Bevegelsen oppsto etter oppfordringer fra komponisten John Cage om at kunstnere måtte rive ned grensene mellom kunsten og livet. Stilens kjennetegn er at kunstnere baserte sitt arbeid på anonyme, mekaniserte, masseproduserte bildet fra reklame, tegneserier og TV, samt bruk av sterke/ lyse farger, konturer og former. Objekter har blitt tatt ut av sitt miljø, gjengitt, samt at utradisjonelle materialer og formater er brukt. Stilen har hatt stor betydning for senere kunstretninger.

Verden: Andy Warhol, James Rosenquist, Roy Lichtenstein, Peter Blake, Jasper Johns, David Hockney, Peter Phillips

Norge: Hariton Pushwagner

Minimalisme – stilbevegelse som oppsto i 1960-årene i USA. «The more stuff in it, the busier the work of art, the worse it is. More is less. Less is more» – Ad Reinhardt.  Stilens kjennetegn er enkelhet i form, gjentakelse av samme form, reduksjon av form, ryddig, rolige/lyse farger, nytekning, samt at det var en reaksjon mot det subjektive og romantiske i den abstrakte ekspresjonisme. Stilen har hatt stor innflytelse på musikk, dans og arkitektur.

Verden: Carl Andre, Dan Flavin, Donald Judd, Robert Smithson, Anne Truitt, Ad Reinhardt, Martin Puryear.

Videre ønsker jeg å presentere noen idéutviklingsmetoder i form av tankekart og ABC-metode, samt en avslutning. Først legger jeg ved 2 tankekart, et av VIN og et av TE som tema. Deretter to utførte ABC-metoder om samme tema.

Som en avslutning av temaet VIN har jeg valgt ut noen stikkord fra de to utførte metodene over som jeg føler passer best å bruke til videre produksjon av oppgaven: drue, lys/mørk, feire, etikett, blomst, balanse, kos, luksus, moderne.

Videre har jeg valgt 1-2 elementer til hvert land som produserer vin: Okse – tyrefekting & paella – kokt ris med safran og sjømat (Spania), Kenguru – pungdyr (Australia), Pasta – deig av hvete, vann og salt (Italia), Lama – pukkelløs kameldyr (Chile), Fisk & fotball (Portugal), Løve & Elefant (Sør-Afrika), Eiffeltårnet & crossaint (Frankrike) Bil & pølse (Tyskland). Dette er elementer som kan brukes i videre design, og som er funnet gjennom research.

Hvis jeg velger vin som et produkt og deretter en kunde ønsker jeg å dele opp dette i fire kategorier: rødvin, hvitvin, rosévin og musserende vin. Dette på grunn av at oppgaven vil ta for seg fire overflater, og derfor ønsker jeg at hver overflate skal ha et tema/kategori.

Som en avslutning av temaet TE har jeg valgt ut noen stikkord fra de to utførte metodene presentert tidligere, som jeg føler passer best å bruke til videre produksjon av oppgaven: kopp, sunt, organisk, dekorativ, livlig, plante, varme.

Videre har jeg valgt 2 elementer til hvert land som produserer te: Bollywood & krydder (India), Kalligrafi & teknologi (Kina), Ris & elefant (Sri Lanka), Natur & skjold (Kenya). Dette er elementer som kan brukes i videre design, og som er funnet gjennom research.

Hvis jeg velger te som et produkt og Pukka som kunde ønsker jeg å dele opp dette i fire kategorier: grønn-te, hvit-te, sort-te og oolong. Dette på grunn av at oppgaven vil ta for seg fire overflater, og derfor ønsker jeg at hver overflate skal ha et tema/kategori.

Jeg har vært i kontakt – på mail, med de som selger og jobber med Pukka i Norge. Etter å ha introdusert meg selv, oppgaven og hva jeg ønsket fra dem, fikk jeg dette svaret:

 

Etter en del mail fra og tilbake fant jeg ut at de i Norge ikke har tilgang på designmanual, god oppløsning av logo, fonter, fargekode etc. Dermed hadde dette tatt for lang tid, og jeg ønsket ikke lengre å jobbe med dem.

Tilslutt ønsker jeg å si at jeg med dette har valgt å bruke vin som et produkt for denne oppgaven, mer om kunde kommer i neste innlegg.

Kilder

Stephan Tschudi Madsen, Art Nouveau, http://snl.no/art_nouveau

Stephan Tschudi Madsen, Kubisme, http://snl.no/kubisme

Store norske leksikon (2005-2007), Popkunst, http://snl.no/popkunst

Store norske leksikon(2005-2007), Minimalisme, http://snl.no/minimalisme/kunst

http://www.vinmonopolet.no/artikkel/mat-og-drikke/lær-om-smak/trinn-for-trinn/smaking-trinn-for-trinn

http://www.vinmonopolet.no/artikkel/mat-og-drikke/vinbegreper

http://www.vinmonopolet.no/artikkel/mat-og-drikke/vinområder

http://www.vinmonopolet.no/artikkel/om-vinmonopolet/flaskeskilt

http://alkohologhelse.vinmonopolet.no

http://www.matoppskrift.no/sider/barteinfo.asp

http://www.tehuset.no/om.asp

http://www.mocca-kaffebar.no/documents/fakta_om_te.html

– Annette B. D.

Oblig.01 – Journey of a centimeter

In this assignment you are going to produce a product with the theme «Journey of a centimeter».
– It may be an illustration, an information brochure, a webpage, postcard, etc. No limits.
– The «Journey of a centimeter» must contain an element of Art History. You choose what and what epoch, and how to include this.

A journey can be everything. From eye movement to snail on the ground, it’s slow movement. What would your interpretation of «the Journey of a centimeter» be?

Evaluation: Idea, message and objectives (goal) 30%
Form language 20%
Working process 20%
Report and WordPress blog 30%

Jeg begynte denne oppgaven med å gjøre litt research rundt journey, centimeter, reise, transport, målenhet osv. Deretter lagde jeg meg et tankekart for å få ned alle idéene mine. Videre valgte jeg ABC-metoden, hvor jeg prøvde å finne på nye ord – for hver bokstav. Noen av ordene ble det samme som fra tankekartet, men denne øvelsen fikk meg til å virkelig tenke på hver bokstav nøye – noe jeg ikke ville gjort med et tankekart.

I denne oppgaven er det svært viktig å velge og fordype seg i en kunsthistorisk epoke, siden dette igjen skal brukes i designet – hvor et element fra denne perioden er med. Med dette i tankene valgte jeg å lage et tankekart om kunsthistoriske epoker og grafisk designs historie. Det sist nevnte er noe som er i fokus denne uken, og på mandag ble jeg tildelt et pensum på 60 sider, så først måtte jeg lese gjennom dette før noe videre arbeid. Til de kunsthistoriske periodene brukte jeg Google der jeg sto fast, jeg ønsket ikke å ta med stikkord til hver epoke, siden jeg følte det ikke var nødvendig eller relevant. Når det kom til grafisk design sin historie har jeg lært veldig mye nytt denne uken. Etter å ha lest ferdig pensum, benyttet jeg videre internett for å lese mer om hver bevegelse, og etter dette kom jeg frem til at jeg ønsket å benyttet De Stijl eller Swiss Style.

Med grundig fordypning både i begrepet «Journey of a centimeter» og kunst/grafisk design historie, startet jeg arbeid med moodboards. Det første moodboardet er en blanding av idéne mine fra tankekartet; reise, trening, gå-tur, billett, vann, skilt etc. Det andre moodboardet har mer fokus på billetter, symboler og design, samt farger. Det tredje moodboardet viser inspirasjon fra De Stijl bevegelsen, som jeg aller helst ønsket å jobbe med. Et fjerde moodboard viser ulike symboler for transport midler, som jeg etterhvert fikk en idé på å bruke.

Etter en omfattende innsamling av bilder til moodboards, kom arbeidet med skisser. Her følte jeg at jeg hadde mange gode idéer jobbe videre med, som bla. skilt/veivisning med symboler, billett, vektreduksjon, fare på veien etc. Dette er utført på tegnepapir, med blyanter og viskelær.

Jeg ønsket å jobbe videre med billett idéen, fordi en billett er et svært viktig element på en reise, og noen en ikke kommer foruten. Min tolkning av «Journey of a centimeter» er derfor – med en billett kan du reise; hvor du vil, når du vil, en centimeter eller lengre. Med en billett er du alltid trygg og kan slappe av og nyte reisen på sitt fulleste, ingen grunn til bekymring – alt er betalt! Dessuten er mitt endelige budskap – reise med Stijl, loddrett og vannrett, samt en oppfordring for folk til å bruke kollektivt.

Fra min idéutvikling ønsket jeg å jobbe med symboler, og i billettens sammenheng, symboler fra transportmiddel. Både transport i vann, på land, i lufta og på skinner. Hvordan blir tekst brukt iforhold til stilen?
I forhold til typografi har jeg tatt hensyn til hvor mye plass jeg har å benytte til tekst i billetten, leseravstand, bakgrunn, skriftens form, hvem som skal motta billetten og at tekst står til budskapet (at det korresponderer til innholdet). Videre i prosessen har det blit utviklet et moodboard med typografi fra De Stijl perioden, og med inspirasjon fra dette. Deretter har jeg vurdert ulike fonter fra programmer jeg har tilgjengelig, og satt opp de jeg ønsket å jobbe videre med i en liste. Fontene jeg har valgt er sans-serif og heter Menlo og Silom, disse passet godt samme og til stilen som var ønskelig.

Jeg har jobbet med layout og displayskisser, hvor jeg har prøvd ut plassering av de nødvendige elementene og farger. Denne har vært en svært viktig prosess for å vurdere hva jeg synes passer best til stilen, hvordan billetten skal se ut og hvordan elementene skal puste og samtidig danne en helhet.

Utifra bevegelsen De Stijl har jeg lært at det handler om å redusere elementer ned til kun det mest nødvendigste, bruk av rene former, horisonatale og vertikale elementer. Utifra fargene som er benyttet i designet var det ønskelig at det skulle representere en lys start (gul), noe kraftfullt og energisk (rødt) og noe trygt og sikkert (blå) – alt dette er noe som beskriver en billett.

Det substraktive fargesystemet har blitt benyttet, siden det var ønskelig med farger for trykkbasert design – CMYK. For å skape fargen blå må fargene Cyan og Magenta blandes, og for å skape fargen rød må fargene Magenta og Yellow blandes, slik har jeg benyttet meg av fargene, for å få det slik jeg ønsket.
Gul: Cyan 0% Magenta 0% Yellow 100% Black 0%
Rød: Cyan 0% Magenta 100% Yellow 100% Black 0%
Blå: Cyan 100% Magenta 100% Yellow 0% Black 0%

Litt mer research rundt billett:
Former er billetter – Billett for teater, kino, konsert, museum, fornøyelsespark, dyrepark, fotballkamper, håndballkamp, svømmestevne, turneringer, foredrag, zoo, stadium, event, attraksjon, tivoli, båt, cruise, fly, buss, t-bane, tog, trikk…
Viktige elementer på en billett: Navn/tittel, Sted/adresse, inngang, rad, plass, strekkode, pris, dato, barn/voksen/student. Fungerer som en kvittering. Betalt billett gir tilgang til noe.

Etter mye analogt arbeid, startet jeg å jobbe med format og layout digitalt. Videre kom arbeidet med å lage og utforme ulike symboler for transportmidler. Jeg bestemte meg for at formatet skulle være liggende rektangulært, og ha målene 12cm (bredde) og 6cm (høyde). Nedenfor har jeg samlet noen ulike design, og layout jeg jobbet med, og som viser litt av min digitale prosess.

Til arbeidet med de forskjellige symbolene har grid blitt benyttet, samt til arbeidet med utforming av billetten. Dette har vært til hjelp for å jobbe nøyaktig, oppnå flyt i layouten og luft rundt elementene, samt for å lede øyet til forskjellige elementer. Selv føler jeg designet er svært inspirert av bevegelsen De Stijl, hvor jeg har fokusert på primærfarger, få elementer, samt horisontale og vertikale linjer/former. Her er mitt endelige design og min tolkning av Journey of a centimeter:

Hva synes dere? Er dette en billett dere gjerne ville brukt?

– Annette B. D.

Learning activity week 2 – Question 2

The band Blind Pilot is your client. They want to launch their new album “We are the tide” in two month’s time. Research the following: Identify drivers and barriers, gather information using qualitative and quantitative research and identify the target group. Compile all your findings into a document.

1. Based on your research, create a profile of the typical consumer. Include age, interests, income, dress and other aspects.
2. Create a design criteria document for a poster design for the band’s new album.
3. Use one of the mentioned idea generating methods to come up with ideas. Keep notes of your thinking process.
4. Use thumbnails to develop your idea.
5. Design a poster for the band using lateral thinking as a Design Think direction.

Først startet jeg oppgaven med å søke opp Blind Pilot i Google, og klikket meg derfra videre til deres hjemmeside. Etter å ha brukt mye tid der, fortsatte jeg å lese om dem på Wikipedia, mens jeg skrev ned stikkord. Videre benyttet jeg meg av linkene fra Wikipedia til deres sosiale medier sider, hvor jeg videre måtte analysere deres fans.

«The American indie folk/pop band started in 2005, has six members, and are based in Portland, Oregon. We are the Tide (2011) are their third album.»

Drivers
– Blind Pilot kommuniserer til fansen ved bruk av sosiale medier og markedsføring via internett. Dette er en svært viktig faktor for bandets identitet og nå ut til riktig målgruppe.
– De spiller innenfor sjangeren indie pop/indie folk, som blir karakterisert med en retro/vintage stil, bruk av filter og 70tallet.

Barriers
– Designet må fungere godt i flere størrelser siden det skal bli brukt både online (sosiale medier) og for trykt materiell (flyers, plakater).
– Designet må gjenspeile bandets budskap, sjanger og målgruppe. Dette er svært viktig for at målgruppen skal få lyst til å kjøpe albumet, og at det ikke går imot bandets identitet.

Kvalitativ forskning/metode (mindre gruppe mennesker, intervju: motivasjon, liker, misliker)
– Bandet oppdaterer jevnlig på sosiale medier, og holder dermed god kontakt og skaper troverdighet til sine fans. Fansen er en moderne og relativt ung målgruppe, så de er oppdatert på sosiale medier og bruker dette daglig. Bandet lager og produserer musikken selv, så de blir igjen oppfattet som troverdig, og personlig, samt lidenskaplig opptatt av det de driver med. Bandet spiller indie pop/indie folk, en sjanger som ofte inneholder flere trekk fra ulike sjangere, og blir sett på som retro/vintage. Det er en sjanger som stammer fra 70/80tallet, og er basert på uavhengige artister/band utgitt av uavhengige selskaper.

Kvantitativ forskning/metode (stor gruppe mennesker, statistisk: kjønn, utdannelse, inntekt)
– Dette kunne blitt utført iform av f.eks en spørreundersøkelse som kunne blitt publisert av bandet på deres sosiale mediers sider. Dette har jeg ikke laget, postet eller utført, siden jeg visste at det umulig lot seg gjøre i løpet av under en ukes tidsrom. For å utføre noe slikt ville jeg trengt mer tid, mer erfaring, bedre forståelse av bandet og markedet, og kanskje ansatt et firma for å utføre jobben. Jeg synes det er interessant, ikke misforstå, men jeg har nettopp lært om denne metoden og realistisk sett er det vanskelig å la seg gjennomføre på så kort tid, selv om jeg føler jeg til nå har brukt mye tid på dette.

Noe jeg har gjort, som jeg har skrevet tidligere i dette innlegget, var å analysere fansen til Blind pilot gjennom deres sosiale medier sider. Jeg brukte Twitter til å gå igjennom de som følger bandet, og laget meg en liten oversikt ved å dele opp kjønn og telle antall:
– Som du ser kom jeg langt, men ikke gjennom alle 11 504 fans som følger bandet. Av erfaring skjønner jeg at en slik metode er svært tidskrevende. For å virkelig fullføre analysen burde jeg gått gjennom kjønn både på Twitter, Facebook, MySpace, Youtube og Allmusic, for deretter å se om noen navn gjentar seg og se om det er noen forskjell fra de ulike sidene når det gjelder kjønn, utdannelse, inntekt osv.

Target group
– Basert på deres sosiale medier sider har jeg kommet frem til at målgruppen er kvinner og menn, i alderen 18-30 år. Det er et flertall av kvinner, og kvinnene er ofte noe yngre enn mennene. De aller fleste er amerikanske, og mange kommer fra staten Oregon, hvor bandet holder til. Dessuten har jeg oppdaget via bilder og tekst at mange fans selv skriver, produserer eller synger, samt at jeg hos mange kan finne teksten «like music». Målgruppen må også passe under musikk-sjangeren, hvor mange her kan sammenligne seg med den typiske forbrukeren, i form av klesstil og interesse for musikk.

1. Profil av den typiske forbruker:
Under har jeg laget et moodboard som skal være et visuelt bilde av den typiske forbruker/fans til Blind Pilot. Her har jeg lagt vekt på klær, bil, farger, ting de liker og natur. Fargene er noe brunt, gult, rødt og grønt. Bandet er fra USA, og de fleste av fansen er amerikanske. Klesstilen er vintage og de går i jeans, skjorter, kjole, skjørt, solbriller, boots. Det har vært svært vanskelig å si noe om interessene (utover musikk), og inntekt til denne målgruppen siden en ordentlig undersøkelse ikke har latt seg gjennomføre.

2. Design criteria
Kunde: Blind Pilot
Problem: Lansering av deres tredje album – We are the tide, en plakat må produseres for å reklamere for deres lansering av dette albumet.
Målgruppe: Kvinner og menn, alder 18 – 30 år
Hva som skal bli produsert: En plakat, for å tiltrekke målgruppen og gjøre folk oppmerksomme på lanseringen, samt at det hører hjemme innen musikksjangeren indie folk/indie pop.

3. Idé skapende metoder
Mind-mapping

Over ser dere mitt mind-map laget i Freemind. Jeg foretrekker heller å gjøre dette for hånd, siden det er mindre tidskrevende og pirkete. Så neste gang blir det garantert laget for hånd! Men det var en god start i prosessen og nødvendig, for å få en visuell forståelse for hvem Blind Pilot er, tanker rundt albumet deres og danne en struktur.

– Moodboard

Moodboard er også en fin metode å bruke for å samle inspirasjon og idéer før man starter å skissere på papir. Her har jeg laget et moodboard med idéer rundt retro, vann, bølger/bevegelse og bruk av forskjellige farger.

4. Thumbnails (små skisser)

5. Lateral thinking – metode utviklet av Edward de Bono
Plakaten poster jeg i neste innlegg.

– Annette B. D.